Sammenligner ekstremsport og gambling

Det er langt fra travbanens pengegalopp til fallskjermhopping fra svimle høyder. Men forskning ved UiB antyder at de som driver med ekstremsport er vel så ”avhengige” av spenning og impulsive handlinger som spilleavhengige.

Gamblere har en spenningssøkende personlighet som ofte fører til høyere innsats og stadig større økonomiske problemer. De nye funnene viser at det er mulig å få utløp for denne trangen i sunnere former.

Ekstreme, men friske

I Scandinavian Journal of Psychology kan man lese om undersøkelsen, i en artikkel skrevet av Helga Myrseth, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, og tre studenter ved profesjonsstudiet i psykologi, Renate Tverå, Susanne Hagatun og Camilla Lindgren. Les artikkelen her.

Ideen startet som en semesteroppgave. Myrseth var veileder og oppfordret studentene til å sammenligne spilleavhengiges personlighetstrekk med en annen type gruppe. Hun har en doktorgradsavhandling om spilleavhengighet bak seg og satt på et stort datamateriale, der personlighetsvariabler som impulsivitet og spenningssøking ble kartlagt.

Da valget falt på ekstremsportutøvere ble spørreskjema distribuert til fallskjermklubber rundt om i landet.

- Vi tenkte at fallskjermhoppere er typisk spenningssøkende personer. Det interessante er at de er friske personer som ikke har en diagnose eller regnes som syke på noen måte. Så viste det seg at de skåret mer ekstremt enn spilleavhengige på alle målene, sier Myrseth.

- Ikke nødvendigvis negativt

Resultatene var såpass interessante at oppgaven ble bearbeidet til en artikkel og sendt ut i håp om publisering. Det gikk ikke lang tid før de fikk napp.

- Et av de viktigste funnene vi gjorde er at det å score unormalt høyt på impulsivitet eller spenningssøking ikke nødvendigvis er negativt eller relatert til å ha en diagnose, som spilleavhengighet. Man kan like godt ha en sunn hobby.

Det betyr at spilleavhengige potensielt kan få utløp for sine behov på måter som ikke ødelegger økonomi og hverdag. Begge gruppene skåret særlig høyt på behov for stimuli-intensitet. For fallskjermhoppere faller det seg naturlig fordi sporten er så komprimert intens. For spilleavhengige vil det derimot kunne føre til at stadig høyere pengesummer puttes inn i spillingen.  

Rutinepreget spilling

På ett punkt skilte de to gruppene seg merkbart fra hverandre. Fallskjermhoppere har et stort behov for nyhet, og vil stadig prøve nye ting. Spilleavhengige er mer låst i rutiner, og er de hekta på automater blir de gjerne værende der.

- Fallskjermhoppere hopper ikke i timevis hver dag, sånn som de spilleavhengige står foran automatene. Fordi de gjør det relativt sjelden og i kortere økter kan nyhetsopplevelsen virke sterkere, sier Myrseth.

Miljø i Bergen

Fortsatt står spørsmål igjen. Er man i utgangspunktet impulsiv og spenningssøkende, eller skapes dette behovet som følge av aktivitetene man begynner med?

I alt fire kandidater ved Det psykologiske fakultet har skrevet doktorgradsavhandlinger om spilleavhengighet den siste tiden, eller skriver på den nå, og Myrseth mener det har oppstått et slags miljø rundt feltet i Bergen. Hun driver også selv med behandling av spilleavhengige.