Ingen penger til aulaen

– Jeg er meget skuffet, fordi dette betyr at vi ikke kan åpne universitetsaulaen til 2014. Dermed får vi ikke gjennomført den planlagte markeringen av grunnlovsjubileet, sier rektor Sigmund Grønmo.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem 15. mai. Der ble det klart at det ikke er satt av penger til Universitetet i Bergens (UiB) rehabilitering og ombygging av museumsbygningen, der planene var at en storstue og aula for hele Bergen og Vestlandet skulle stå ferdig til mai 2014.

Ingen grunnlovsfest

Grønmo forteller at universitetets plan for grunnlovsjubileet var å arrangere ”Christie-uken” til ære for Wilhelm Frimann Koren Christie. Christie var grunnlovsfader, Norges første stortingspresident og grunnlegger av Bergens Museum i 1825 – forløperen til det som skulle bli Universitetet i Bergen.

Planen var å åpne aulaen 12. mai 2014 og å fylle den nye aulaen med store nasjonale og internasjonale konferanser, kulturarrangementer, mottakelser og banketter gjennom hele uken fram til 17. mai. Tanken var at dette skulle bli en sentral del av den nasjonale markeringen av 200-årsjubileet for grunnloven, akkurat som nedleggingen av grunnsteinen for den monumentale museumsbygningen var en sentral markering av grunnlovens 50-årsjubileum, 17. mai 1864.

Bygningen er tegnet av den kjente arkitekten J. H. Nebelong, som også hadde ansvaret for flere andre av nasjonens prestisjebygg.

Takker gode krefter

– Jeg vil sterkt beklage at disse planene ikke kan realiseres, fordi vi nå ikke får den beskjedne oppstartbevilgningen i revidert nasjonalbudsjett som vi trengte for å få aulaen ferdig til grunnlovsjubileet. Jeg beklager dette ikke bare på vegne av universitetet, men også med tanke på alle gode krefter i Bergen, på Vestlandet og nasjonalt som har gjort svært mye for å legge til rette for en åpning av den nye aulaen til 2014, sier Grønmo.

Det er så langt bare forprosjektering som har blitt utført i sørfløyen av UiBs verneverdige museumsbygning.

– Ikke forgjeves

Første trinn i rehabiliteringen av museumsbygningen skulle være aulaprosjektet, som innebærer å tilbakeføre sørfløyen fra kontorlokaler til en kultur-, konferanse- og formidlingsarena for hele Vestlandet. Forprosjektet er gjennomført, og Statsbygg ventet bare på bevilgninger gjennom Statsbudsjettet for å kunne starte selve rehabiliteringen og ombyggingen.

– Svært mange gode krefter både ved universitetet og blant universitetets venner i samfunnet for øvrig har bidratt til at prosjektet er kommet så langt som det er. Selvsagt har ikke dette arbeidet vært forgjeves. Vi vet nå at aulaen kommer før eller siden, og at den kommer til å bli en ny og praktfull storstue for hele Vestlandet. Vi vet bare ikke akkurat når den vil stå ferdig, sier Grønmo.

Også resten av museumsbygningen skal rehabiliteres som en del av Museumsprosjektet. Grønmo forteller at forprosjekteringen for midt- og nordfløyen skal fortsette, og at dette forprosjektet ikke behøver å bli påvirket av de manglende bevilgningene i revidert nasjonalbudsjett.

Historisk har museumsbygningen hatt stor betydning som en del av et større nasjonalt prosjekt for utviklingen av akademisk og vitenskapelig virksomhet i Norge, for folkeopplysning og for å skape engasjement for å vinne ny kunnskap. Opprustningsprosjektet vil gi nye arenaer for å framheve sammenhengen mellom forskning og formidling, og nye muligheter for å utvikle universitetets relasjoner til samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt.