Informatikk og gode historier

– Det er ingenting som er verdt å forklare som ikke kan bli forklart med en god historie.

Det sier Christos Papadimitriou, professor i informatikk på Berkeley og forfatter av tegneserien "Logicomix". I tegneserieromanen forteller han og medforfatter Apostolos Doxiadis historien om Bertrand Russell.

Fredag 24. august besøkte Papadimitriou Universitetet i Bergen for å fortelle om arbeidet med tegneserien, og om matematikk og informatikk. Foredraget har fått tittelen "From informatics to storytelling and back".

Matematikkens byggesteiner

Bertrand Russell var filosof, og vant på et tidspunkt nobelprisen i litteratur. Men han arbeidet også hardt hele livet med avdekke de absolutte grunnsteinene i matematikken. I 1910 ga han ut boken "Principia Mathematica" sammen med Alfred Whitehead. Boken var et forsøk på å basere matematikken på logikk, og brukte blant annet 362 sider på å bevise at 1+1=2.

– Det er helt klart at matematikk og er vanskelige å formidle. Straks det finnes en praktisk anvendelse, blir det lettere: folk forstår hva internett og Facebook er. Men spesielt innen informatikk må man gjennom mange nivåer av abstraksjon for å forstå grunnforskningen.

Det sier professor Jan Arne Telle ved Institutt for informatikk. Han er medlem av komiteen for å markere Alan Turings 100-årsjubileum ved Universitetet i Bergen. Det er denne komiteen som  har invitert Christos Papadimitriou til å holde foredrag.

Les Jan Arne Telles kronikk "Jakten på absolutt visshet".

– Papadimitriou er en av de fremste forskerne på grunnleggende teoretisk informatikk. Det er også den rollen han har som forfatter av tegneserieromanen. Han er en person som forstår disse problemene til bunns, og som også klarer å formidle det.

Telle har en forklaring på hvorfor "Logicomix" lykkes så godt, og han tillegger det til forfatter Apostolos Doxiadis' gyldne regel:

– Du kan ha med så mye matematikk som er nødvendig for å fortelle historien, men prøver du å ha med mer, blir boken en logic for dummies. Siden matematikk er det Russel konfronteres med i livet, er det nødvendig å ha det med, sier han.

Når robotene tar makten

Alan Turings jubileum blir markert ved Universitetet i Bergen gjennom hele høsten og vinteren. Turing ble født 23. juni 1912, og døde i 1954. Hans turingmaskin, beskrevet i en artikkel i 1936, er en tenkt maskin som utfører ordre etter en bestemt oppskrift eller tabell.

– Turing står som et bindeledd mellom en tid hvor det ikke fantes datamaskiner, og tiden vi lever i nå hvor det er datamaskiner overalt. Arbeidene hans dannet grunnlaget for de første elektroniske datamaskinene, og dagens datamaskiner er fortsatt basert på dette, sier Telle.

Turing var en mann som var forut for sin tid, og han jobbet også med kunstig intelligens. Dette står på programmet senere i høst når navn som Kenneth W. Regan og Luc Steels skal holde foredrag om intelligente datamaskiner og roboter.

Om du synes det høres skremmende ut, så har Papadimitriou noen ord som muligens kan være beroligende:

– De som lever i frykt for at maskinene en dag skal herske over oss, følger åpenbart ikke så godt med på de som hersker over oss nå.