Hjem
Aktuelt
Statsbudsjettet

Investerer ikke i fremtiden

– Forskning og utdanning er fremtiden for Norge. Regjeringens budsjett for universitetene preges av altfor lave ambisjoner, sier rektor Sigmund Grønmo.

Rektor Sigmund Grønmo savner ambisjoner for forskning og høyere utdanning i forslaget til statsbudsjett for 2013.
Rektor Sigmund Grønmo savner ambisjoner for forskning og høyere utdanning i forslaget til statsbudsjett for 2013.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Hovedinnhold

I forslaget til statsbudsjett 2013 er det ingen økning i universitetsbudsjettet. Handlingsrommet til universitetene vil fortsatt være lite, med små muligheter for nye satsinger på kunnskap og kompetanse.

– Med sin rikdom er Norge i en gunstig posisjon for en fremtidsrettet satsing på forskning og utdanning, og regjeringen hadde mulighet til å styrke norsk forskning og høyere utdanning i langt større grad enn det som er gjort i budsjettet, sier rektor Sigmund Grønmo.

Statsbudsjettet for 2013 betyr at det ikke vil bli noen nye studieplasser, og heller ingen nye stipendiatstillinger for universitetet.

Universitetets arbeid med ny aula fikk heller ikke støtte i neste års statsbudsjett, noe som vil øke kostnadene til prosjektet.

Mer til EU

Norge har lenge deltatt i EUs rammeprosjekter for forskning, og en stor del av økningen til forskning i statsbudsjettet går til økt EU-kontingent. I 2013 vil kontingenten for Norge utgjøre 1,7 milliarder, en økning på 318 millioner kroner.

– Det er viktig at vi deltar i EU-programmene, men regjeringen har ikke utnyttet de store mulighetene den norske oljeformuen i tillegg gir til en særskilt norsk satsing på kunnskap, sier Grønmo.

Han påpeker at dette var regjeringens siste mulighet før neste valg til å leve opp til forventningene som ble lagt i Soria Moria 1 og 2.

– Selv etter dette budsjettet utgjør de offentlige midlene til forskning i Norge mindre enn én prosent av BNP, sier rektor.

Økt støtte til klimaforskning

Regjeringen legger likevel opp til en økning på enkelte utvalgte tematiske områder innen forskning i Norge. Blant disse er 47 millioner kroner til norsk klimaforskning. 5 millioner av disse er øremerket Bjerknessenteret for klimaforskning og Senter for klimadynamikk. Rektor Grønmo sier at denne økningen er gledelig og viktig.

– Det viser at regjeringen har forståelse for at klima er en av de store globale utfordringene, og erkjenner at vi må gjøre noe med det i Norge, sier Grønmo.

Han sier også at de øremerkede midlene til Bjerknessenteret er en anerkjennelse av at dette miljøet er viktig.