Mikrososiologi mot kreft

Én av tre nordmenn får kreft i løpet av livet. I tillegg går de fleste av oss rundt med mikroskopiske kreftsvulster som verken vokser eller sprer seg.

Men av og til går noe galt og svulstene blir aggressive.

– I likhet med psykopater bryr de seg lite om omgivelsene rundt seg. De vokser vilt og sprer seg til skade for miljøet rundt, sier professor Lars A. Akslen ved Gades institutt.

Les om alle UiBs SFF-kandidater.

Mikrososiologi

Akslen leder Centre for Cancer Biomarkers (CCB) som ønsker å finne ut hvorfor noen svulster blir psykopater mens andre holder seg i skinnet, ved å studere kreftcellenes oppvekstmiljø. Målet er å utvikle bedre diagnostikk og mer treffsikker behandling.

– I dag forskes det intenst på arvestoffet i kreftcellen. Vi tror det også er svært mye å hente dersom vi studerer hvordan miljøet rundt kreftcellene, som støttevev og blodkar, påvirker svulstens atferd og omvendt. Det er snakk om sosiologi på biologisk mikroplan, sier Akslen.

Tidligere forskning har nemlig vist at det er enkelte mekanismer i kreftcellenes omgivelser som gir signal om at svulsten skal spre seg eller ei.

Biologiske fyrtårn

For å kunne gi bedre diagnoser  skal forskerne jakte på såkalte biomarkører i cellenes omgivelser. Markørene er selve kjennetegnene som skiller de ulike svulstene fra hverandre. De er ofte et protein som en bestemt type kreftcelle har uvanlig store mengder av.

Proteinmarkører kan undersøkes i mikroskop ved hjelp av fargereaksjoner, og på den måten kan forskerne skille ulike krefttyper fra hverandre.

– Biomarkøren er selve fyrtårnet som hjelper legen til å navigere seg frem til bedre diagnoser og dermed gi mulighet for bedre behandling, forteller Akslen.

Treffsikker medisin

Det kommer stadig nye og smarte medisiner for ulike krefttyper på markedet. Dette hjelper imidlertid lite så lenge man kun har funnet få biomarkører som ledsager medisinene.

Ved hjelp av markører for ulike krefttyper kan legene på forhånd se hvilke pasienter som har effekt av en bestemt medisin. Forskerne i CCB vil derfor både kartlegge nye  markører og utføre kliniske forsøk for å utvikle skreddersydd medisin, som kun angriper det trøblete proteinet i kreftcellen.

En større kartlegging vil både spare helsevesenet for store beløper og spare pasienten for uønskede bivirkninger, ifølge Akslen.

– I dag kan medisineringen sammenlignes med hagleskudd. Man sprer kulene og håper at noen treffer. Problemet er at de som ikke treffer kan gjøre skade andre steder, det vil si bivirkninger. Vårt mål er skarpskyting med biomarkører som sikte, sier Lars A. Akslen.