- Norge har et særlig ansvar

Les mer om konferansen den 15.mai her.

- Sammenlignet med for 15 år siden, da Lysøenerklæringen om menneskelig sikkerhet ble underskrevet, er det nå en større bevissthet om at stadig flere av truslene mot menneskelig sikkerhet må løses globalt. Dette gjelder ikke minst økonomiske utfordringer og klimautfordringer, sier Siri Gloppen, professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved UiB.

Klimautfordringer - Norge må ta særlig ansvar

Hun peker på at økonomiske ulikheter er en viktig drivkraft bak fattigdom og konflikter over ressursene. Klimautfordringene utgjør en fysisk trussel mot store deler av verdens befolkning og vil ramme fattige land og befolkninger hardest.

- Her har Norge med sin olje- og gassproduksjon et særlig ansvar. Vi må jobbe hardere for å utvikle styringsmekanismer globalt, så vel som regionalt og nasjonalt, for å møte klimautfordringene og endre drivkreftene i verdensøkonomien, sier Gloppen.

Hun er en av foredragsholderne på Lysøen revisited som finner sted i Grieghallen den 15.mai. Konferansen markerer at det er 15 år siden daværende utenriksministre, Knut Vollebæk og Lloyd Axworthy (Canada) skrev under Lysøenerklæringen om menneskelig sikkerhet. 15 år senere deltar 13 medlemsland i FN-organisasjonen, Human Security Network.

Menneskelig sikkerhet fikk ny mening

Lysøenerklæringen representerte en viktig endring av sikkerhetsbegrepet. Befolkningen og menneskenes sikkerhet fikk større fokus. Tidligere hadde trusler mot sikkerheten i hovedsak vært begrenset til militær trussel mot et lands suverenitet. Med erklæringen ble også andre faktorer- kriminalitet, korrupsjon, mangel på mat, husrom og helsetjenester – ansett som trusler mot menneskers sikkerhet.

- Denne måten å se på menneskers sikkerhet gir det internasjonale samfunnet viktig forpliktelser overfor borgere i andre land når deres livsbetingelser er truet. Men hovedfokuset er fortsatt den enkelte stat. Med de globale truslene er det blitt stadig klarere at menneskelig sikkerhet må løses på tvers av landegrensene. Ikke minst i forhold til klimaendringer og global ulikhet, sier Gloppen.