Reformkritisk rektor rydder pulten

Hvis du skal gjøre et forsøk på å oppsummere årene du har vært rektor for UiB. Hva vil du trekke frem?

Jeg ble valgt til rektor på et reformkritisk program i 2005. Det betyr ikke at jeg er imot reformer generelt, men det var nødvendig å være kritisk til en del forslag om store strukturendringer som kom fra nasjonale kommisjoner på denne tiden. Det var Mjøsutvalget, som la grunnlag for Kvalitetsreformen og Ryssdalutvalget, som foreslo vesentlige endringer i styringsstrukturen for universitetene.

Vi gikk til valg på at vi skulle foreta en kritisk gjennomgang av Kvalitetsreformen, med sikte på å gjennomføre de beste sidene ved den. Det gjorde vi, og det resulterte i en omfattende rapport, ledet av Berit Rokne, daværende viserektor for utdanning.

Siden har vi holdt fast på det verdigrunnlaget vi gikk til valg på. Det har handlet om institusjonell autonomi og akademisk frihet. Det har også dreid seg om noen spesifikke verdier som tar utgangpunkt i egenarten til UiB som forskningsuniversitet: Forskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene, utvikling av fag og disipliner over en stor faglig bredde, forskningsbasert utdanning, fri og kritisk faglig virksomhet og organisering og ledelse forankret i fagmiljøene.

Dette verdigrunnlaget har vært utgangspunktet for reformkritikken. Og slik jeg ser det har det også vært vesentlig for fremgangene UiB har hatt de siste årene.

Se rektoratets oppsummering av årene 2005-2013.

Du har markert deg som en reformkritisk rektor. Hva har kritikken handlet om?

Når det gjaldt Kvalitetsreformen sluttet vi oss til forslagene om å forbedre oppfølgingen av hver enkelt student. Men vi var bekymret for at utvidete oppgaver knyttet til utdanning, kunne gå på bekostning av forskningstid. Vi var også redd for at utdanningen kunne bli for konsentrert om gjennomstrømming, slik at det ville gå ut over dannelsesaspektet.

Vi var kritiske til Ryssdalsutvalgets forslag om å løsrive universitetene fra staten, ansette rektor og få inn eksternt flertall og ekstern styreleder i universitetsstyrene. Og vi var motstandere av Stjernøutvalgets forslag om tvungen sammenslåing av universiteter og høyskoler. Kritikken bunnet i stor grad i et forsvar for faglig frihet, selvstendighet og grunnforskningens kår ved universitetene. Vi mente de nevnte forslagene ville svekke universitetet som forskningsuniversitet.

Hva er du mest fornøyd med å ha fått gjennomført?

Jeg er veldig fornøyd med at reformkritikken, som vi var nasjonalt ledende på, fikk gjennomslag ved universitetene, ved Universitets- og høgskolerådet (UHR) og etterhvert også hos myndighetene. Vi har klart å holde fast ved prinsippet om at våre vitenskapelig ansatte skal ha omtrent like mye tid til forskning og undervisning. Det var også viktig at vi fikk fornyet strategien vår i 2011 der ambisjonen om at vi skal være et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet med kvalitet, som strategisk hovedgrep, slås fast. Verdigrunnlaget vårt er sterkt fremhevet i denne strategien.

Universitetet har hatt stor framgang på internasjonale rangeringer. På QS-rangeringen har UiB gått fram 175 plasser – fra 320 i 2005 til 145 i 2012. Hvordan forklarer du dette?

Forklaringen er knyttet til kvaliteten på vår faglige virksomhet. Det er særlig på de indikatorene vi går frem. Vi gjør det ikke like godt på omdømme, fordi vi er et ungt universitet i utkanten av Europa. Men kvaliteten på forskningen vår kommer godt frem uttrykt i antall siteringer per vitenskapelig ansatt. Der er vi nummer 64 i verden, 14 i Europa, 2 i Norden og 1 i Norge. Det har vi god grunn til å være veldig fornøyde med og stolte over.

Hva har vært de største utfordringene for universitetet i perioden du har vært rektor?

Det har vært de nevnte forslagene fra nasjonale kommisjoner om fundamentale endringer av studie, styrings- og institusjonsstruktur. De grunnleggende verdiene våre har vært under press. Finansieringen er også noe som alltid er en utfordring. Da tenker jeg på alt vi vil gjøre og kunne ha gjort, som vi ikke kan gjøre på grunn av begrenset finansiering.

Finansieringsgrunnlaget for studentene er en spesiell utfordring. En periode gikk universitetet for langt i å opprette nye studietilbud, og vi tok inn flere studenter enn vi strengt tatt hadde finansielt grunnlag for. Vi er nå mer forsiktige med å opprette nye studietilbud, og vi har ønsket å tilpasse studenttallet bedre til finansieringsgrunnlaget. Men vi får likevel stadig pålegg fra myndighetene om å ta inn like mange studenter som før. Når det gjelder studietilbud og studenttall har det vært viktig for oss å gå for konsolidering fremfor ekspansjon, slik at det blir god kvalitet på utdanningen.

Hva vil du huske spesielt godt?

Da må jeg mobilisere korttidshukommelsen og dra fram startbevilgning til ny aula i Universitetsmuseet nå i mai. En fin sak, som jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve på tampen av min rektorperiode. Bevilgningen var et resultat av et systematisk og omfattende arbeid siden 2008, som ikke bare resulterer i ny aula, men også i at vi kommer i gang med rehabiliteringen av hele den monumentale museumsbygningen.

Skal jeg gå lenger tilbake vil jeg huske veldig godt at vi fikk gjennomslag for vår kritikk av Stjernøutvalgets forslag i UHR og i departementet, slik at det ikke ble vedtatt noen tvungne gjennomslåinger av universiteter og høyskoler.

Det er selvsagt en rekke andre gledelige ting å trekke frem fra mine to perioder som rektor: Uttellingene i Det europeiske forskningsrådet, der vi har fått 6 advanced grants og 3 starting grants til sammen, noe som er veldig verdifullt for universitetet. Bevilgning til nytt odontologibygg, at vi nådde målet om 250 nye doktorgrader i året, Likestillingsprisen og Målprisen. Bare for å nevne noe.

Hvor går UiB de neste ti årene?

Det er vel egentlig et spørsmål som må rettes til regjeringen etter stortingsvalget, som legger rammebetingelsene, og til det nye rektoratet som tiltrer 1. august. For eksempel gjenstår det å se om strukturendringsforslagene vi har kjempet mot blir tatt opp igjen.

Hvis vi kan fortsette utviklingen ved universitetet basert på de samme verdiene og den samme innretningen vi har hatt de siste åtte årene tror jeg vi vil se ytterligere fremganger i tiden som kommer. Det er ikke umulig at UiB kan havne blant de 100 beste universitetene i verden på rankinglistene.

Hva vil du si til Dag Rune Olsen, som overtar som rektor 1. august?

Først og fremst til vil jeg ønske ham lykke til. Det er et meget stort privilegium å lede et så stort, fremgangsrikt og tradisjonsrikt universitet som UiB. Og så vil jeg si at det er viktig å huske på at det er verdigrunnlaget som sikrer at de ansatte og studentene skal kunne utfolde sin kreativitet. Og at det nettopp er de ansattes og studentenes kompetanse og innsats som til sammen vil bringe universitetet fremover.

To fireårsperioder som rektor er snart over. Hva skal du gjøre nå?

Jeg skal nå tilbake som professor i sosiologi og undervise i samfunnsvitenskapelig metode, basert på min egen lærebok. Da vil jeg få se hvordan boken fungerer, og hvordan jeg kan gjøre den enda bedre. I løpet av høsten skal jeg legge planer for to års forskningstermin. I løpet av de to årene håper jeg at jeg kan arbeide meg tilbake til faget. Det er helt nødvendig. I løpet av de åtte årene jeg har vært rektor har det ikke vært mye anledning til faglige aktiviteter. Nå gleder jeg meg stort til å komme tilbake til mine kolleger og til studentene i sosiologifaget. Jeg ser frem til godt samspill og samarbeid på instituttet i årene som kommer.

Les også intervju med Sigmund Grønmo om universitetets internasjonale satsinger. På engelsk.