Hjem
Click

UiB Alumni

Månedens alumn

Månedens alumn: Agnethe Lund

Hun kaller seg selv en debattglad gynekolog og ble i 2016 kåret til årets debattant i BT. For Agnethe Lund var det terapi å skrive da følelsen av å bli fremstilt feilaktig kokte i henne. Hennes råd til andre alumner er derfor å kaste seg ut i det hvis man brenner inne med et budskap.

manedens_alumn_2_agnethe_lund.jpg

Portrett av månedens alumn i mars 2017, Agnethe Lund
Agnethe Lund ble i 2016 kåret til årets debattant i BT med begrunnelse at hun har klart å dra abstrakte helsedebatter ned på et konkret meningsfylt plan. Foto: privat

Du er overlege og ph.d.-stipendiat, hva fikk deg til å velge medisinstudier?

Det har jeg lurt på selv noen ganger når jeg står til knes i fostervann klokken fire om natten. Jeg oppdaget at jeg kunne sette meg ambisiøse mål og få det til på skolen. Jeg var glad i naturfag og medisinstudiet var en fristende utfordring etter et par år på Høyden. Jeg ønsket en meningsfull jobb og mente vel at jeg visste hva jeg gikk til. Det siste kan man jo lure på i ettertid. Jeg forutså ikke det med de lange vaktene...

Hva husker du best fra studietiden din ved UiB?

Jeg minnes studietiden med glede. Medisinfaget er detaljert og med mye obligatorisk oppmøte. Det krevde disiplin å stå opp klokken syv om morgenen etter noen øl for mye på Cafe Opera kvelden før. Men det var denne kombinasjonen av frihet, læring, modning og sosialt liv som gjorde studietiden unik. Flere av mine beste venner har jeg fra denne fasen.

Har du tre gode råd til dagens studenter?

Gjør så mye du kan utenom studier, dyrk andre interesser. Kanskje er dette tiden for å synge i band eller jobbe med politikk? Man formes i de årene man er student, så kast deg ut i livet og finn ut hva du er interessert i. Råd nummer to og tre må bli å delta ved all god undervisning og forsøke å forstå hvorfor du skal lære pensum. Mening gir motivasjon.

I 2016 ble du kåret til årets debattant i BT med begrunnelse at du har klart å dra abstrakte helsedebatter ned på et konkret meningsfylt plan. Hva motiverer deg til å skrive debattinnlegg?

Mitt første innlegg i Bergens Tidende heter "Min faglige arroganse?". Da følelsen av å bli fremstilt feilaktig kokte i meg oppdaget jeg at det var terapi å skrive. Det kjentes farlig å stikke hodet frem fordi debatten var svært følelsesladd. Men jeg fikk mye positiv respons og lærte at fremfor å irritere meg kan jeg bidra med kunnskap. Å få pris fra BT var veldig overraskende men har motivert meg til å skrive når jeg har noe på hjertet.

Du har skrevet viktige innlegg om at intimkirurgi er uetisk, fødsel er en ekstremsport og politiske helseprioriteringer må endres – hva ønsker du at dine innlegg skal føre til?

I mitt fag fødselshjelp og kvinnehelse, er det mange aktuelle og viktige debatter som må tas. Vi jobber med abort, assistert befruktning, fosterdiagnostikk, fødsel og seksualitet for å nevne noe. Hvordan man forvalter kvinnehelse sier mye om et samfunn. Internasjonalt er svangerskap og fødsel fortsatt en viktig dødsårsak for kvinner. Her hjemme er det kosmetisk kirurgi på kjønnslepper som diskuteres. Det er tankevekkende. Jeg ønsker at mine innlegg skal nyansere debatten og jeg har forsøkt å gjøre noe av kunnskapen fra fagfeltet tilgjengelig gjennom avisinnlegg eller på TV.

Hvorfor er det viktig at fagpersoner deltar i det offentlige ordskiftet?

Det er rett og slett vi som vet best hva vi driver med. Vi har brukt år på å oppnå en forståelse som så kan brukes til å forenkle et budskap. Det kan godt hende at andre skal bestemme hvordan et fag eller en tjeneste skal forvaltes, men vi fagfolk må snakke høyt om det vi gjør. Fremgang og forskning er interessant for oss men blir mer relevant dersom vi deler innsikten. Og i flere spørsmål må vi ha en demokratisk debatt. Ta for eksempel ny lov om eggdonasjon. Mange vil mene mye men det er vi gynekologer som kan forklare på hvordan en slik behandling foregår.

Har du et godt råd til andre alumner som ønsker å bli debattanter?

Brenner du inne med et budskap, kast deg ut i det. Ikke still de samme krav som i forskningen men forklar som du ville gjort til en venn. Begynn gjerne med en kronikk, da har du full kontroll på teksten. Media setter pris på innspill og er stort sett ukomplisert å samarbeide med. Vær engasjert og kjør debatt!

Tilknyttet innhold: