Hjem
Click

UiB Alumni

Månedens Alumn

Månedens alumn: Lars A Akslen

«Søk internasjonale erfaringer!» råder CCBIO-leder Lars A Akslen dagens studenter.

larsakslen_0.jpg

Lars A Akslen,  Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO), UiB Alumn
Lars A Akslen leder Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO)som prøver å finne målrettede metoder for kreftbehandling. Han mener det er viktig å tenke at forsking i større grad bør lede til innovasjon og industriutvikling.
Foto:
Kim Andreassen

Hva husker du best fra studietiden din ved UiB?

Denne tiden var preget av at mye skjedde. Det var motiverende å tilegne seg dyp kunnskap innenfor det feltet en hadde valgt å satse på. Jeg begynte også å forske hos den legendariske svenske anatomiprofessoren John-Gunnar Forsberg. Svært stimulerende! Miljøet på medisin var mer intimt i forhold til «på høyden» og det ble dannet vennskap og kontakter for livet. Jeg flyttet selv fra Ålesund til Bergen og opplevde en større by med flere kulturtilbud. Musikk var og er en favoritt!

Hva har vært det viktigste for deg med utdanningen du har tatt?

Det er viktig å bidra i praktisk arbeid for dagens pasienter i mitt virke som patolog, med undersøkelse av kreftprøver som grunnlag for god behandling. I tillegg har forskningen vært sentral, og det er tilfredsstillende å vite at en kan bidra med å utvide kunnskapen innen eget fag.

Hva i utdanningen din har du hatt spesiell nytte av i ettertid?

Jeg valgte å spesialisere meg innen patologi (sykdomslære). Dette er et medisinsk hovedfag og en får bruk for kunnskap fra alle felt. Ved å velge et akademisk fokus vil læring fra studiet benyttes til å skaffe ny kunnskap. Dette er en endeløs syklus.

Som senere leder av Den norske patologforening har jeg kunnet påvirke fagets vilkår og hvordan det fungerer i helsevesenet.

Med årene har jeg blitt mer interessert i historie og hvilke personer og fagkulturer som endret faget. Jeg husker best møtene med kunnskapsrike og engasjerte lærere i studiet, fremfor detaljer fra ulike fag. Alt dette stimulerer til refleksjon rundt fagenes indre dynamikk og utvikling. Dette bør være viktig også under studiet!

Har du tre gode råd til dagens studenter?

Det må være følgende:

  1. Fokuser på å lære deg basiskunnskapen best mulig mens du er student, og benytt lærerne mer aktivt.
  2. Søk internasjonale erfaringer og kontakter enten i studiet eller senere.
  3. Ikke bli altfor ensporet, men ha mangfoldige interesser og dyrk disse i tillegg til faget.


CCBIO jobber med kreftmarkører og prøver å finne målrettede metoder for behandling av kreft, men hva er egentlig kreftmarkører og hva forteller de oss?

En kreftmarkør er et kjennetegn ved kreftceller som sier noe om hvordan de oppfører seg, for eksempel kan det være mønstre i gener og proteiner. Vi kaller de gjerne «svulstenes fingeravtrykk». Gode kreftmarkører kan fortelle om pasientene vil ha nytte av en bestemt type behandling.

Ett eksempel er proteinmarkøren HER2 som analyseres i mikroskop, og som finnes hos en del pasienter med brystkreft. Når denne markøren er tilstede i svulsten, kan pasienten behandles med medisiner som blokkerer de signalene markøren styrer i kreftcellene, og svulstens vekst bremser opp. Et annet eksempel som CCBIO har forsket en del på er proteinmarkøren Axl som forteller at kreftcellene vokser mer aggressivt. Medisin som kan blokkere dette er utviklet i Bergen av firmaet BerGenBio, og det knyttes store forhåpninger til denne nye biomarkøren og til medikamentet som blokkerer den.

Hvordan bruker dere denne informasjonen til å skape nye behandlingsmetoder?

Hver kreftsvulst er unik og trenger skreddersydd behandling. Biomarkører bidrar til å styre denne behandlingen til de rette pasientene, og hindrer overbehandling. De gir også kunnskap om flere måter å behandle svulstene på, ved å påvise nye signalkretser som kan blokkeres i kreftcellene

Kan du kort fortelle om de viktigste funnene til CCBIO?

Noe av det vi finner er at svulstenes støttevev, mikromiljøet rundt kreftcellene, har stor betydning for at svulster blir aggressive, og ny behandling er ofte en kombinasjon av at både kreftceller og støttevevet blokkeres samtidig.

Hvor går så forskningen videre og hva er det endelige målet deres?

Det endelige målet er todelt: forstå svulstene bedre, og deretter bidra til bedre diagnostikk og mer presis behandling. Vi forsker også på etikk og økonomi: hvilke prinsipper skal samfunnet ha for prioritering og finansiering av dyr kreftbehandling. Dyr behandling gis til de som kan ha nytte av den, og her kommer biomarkørene inn som et styringsverktøy.

Dette forskningsfeltet ekspanderer raskt. Utfordringen fremover blir å håndtere enorme datamengder fra tusentalls prosjekter, og filtrere ut essensiell kunnskap. Samtidig må en ikke glemme behov og utfordringer for den enkelte pasient.

Det er viktig å tenke at forskning i større grad bør lede til innovasjon og industriutvikling. Firmaet BerGenBio er et godt eksempel på at dette kan lykkes lokalt, men vi har fortsatt et stort potensiale for flere initiativ i Bergen.