Hjem

Institutt for sosialantropologi

studere sosialantropologi

Hva er sosialantropologi?

Hvordan blir mannsideal påvirket av den arabiske våren? Hvorfor har kvinner på Stillehavsøyene dyp innsikt i lokale klimaendringer? Og hva kan "dumpster diving" i USA ha til felles med alt dette?

Feltarbeid fra hele verden

Feltarbeid fra hele verden
Sosialantropologi er disiplinen med hele verden og dens befolkning som interessefelt
Foto:
Mari H. Korsbrekke, Nina B. Dahl, Nora Haukali, Erik Sandvik, Silje Fjærestad-Tollefsen, Gazal Aydin

Sosialantropologi er det sammenlignende studiet av kultur og samfunn. Det er vitenskapen om det kulturelle mangfoldet blant mennesker verden over og de sosiale prosessene som utfolder seg i dette mangfoldet. Faget er derfor vidt tematisk – all menneskelig virksomhet og kunnskap er interessant når sosialantropologer forsøker å forstå variasjon, sammenheng og endring i samfunn og kultur. Dette kommer også til syne i det geografiske spennet i faget.

Sosialantropologer forsker overalt i verden, både i eget samfunn og utenfor. Hovedmetoden er feltarbeid. Det antropologiske feltarbeidet innebærer at man tilbringer lang tid – måneder eller år – tett på mennesker for å få dybdeinnsikt i deres liv.

Den komparative metode innebærer at sosialantropologer bearbeider sine data ved å sammenligne dem med livsforhold andre steder, også forskerens eget samfunn. Det helhetlige, overgripende blikket inspirerer sosialantropologer til å tenke på tvers av livsområder – som familieliv, økonomi, politikk, religion og så videre – som gjerne behandles mer isolert i andre fag.

Antropologer lever ofte tett på mennesker over lang tid for å få innsikt i livene deres og har i særlig grad tilgang på menneskelige hverdagserfaringer, gjerne blant grupper som ikke er i allmennhetens søkelys. Den dype innsikten faget gir i uvante tenkemåter og levesett legger slik grunnlaget for kritiske og alternative perspektiver på eget samfunn.

Bachelorprogram i sosialantropologi

Det treårige studiet tar opp emner som sosial ulikhet, politikk og vold, økonomi, globalisering, kjønns- og slektskapsrelasjoner, økologi, religion og ritualer, nasjonalisme, etnisitet og identitet, materialitet og mening, og sosiokulturelle dimensjoner i rom og sted. Bachelorprogrammet består av 30 studiepoeng (sp) innføring, 90 sp spesialisering i sosialantropologi og 60 sp "frie" sp hvor studenter kan studere valgfrie emner. Vi anbefaler alle å gjøre dette i ett eller to semestre i utlandet, ved å reise på utveksling.

Masterprogram i sosialantropologi

Etter bachelorprogrammet kan du ta et toårig masterprogram i sosialantropologi. Masteroppgaven er basert på et selvstendig planlagt og gjennomført feltarbeid som varer i rundt et halvt år. Du kan velge å gjøre dette hvor som helst i verden så sant ikke praktiske eller trygghetsmessige forhold er til hinder for prosjektet. Alle masterstudenter får tildelt en faglig veileder tidlig i planleggingen av masterprosjektet første semester. Etter at feltarbeidet er gjennomført har man to semester til rådighet for å skrive selve oppgaven.

Engasjerte antropologistudenter

Instituttet har to aktive studentorganisasjoner, Fagutvalget og Kula Kula. Fagutvalget jobber for studentenes interesser, både faglig og sosialt. De arrangerer fagkritisk dag, seminarer og har representant i råd og utvalg ved instituttet. Kula Kula er antropologistudentenes eget tidsskrift, som kommer ut en gang i semesteret - med storslagen slippfest!

Forskning ved instituttet

Sosialantropologisk forskning ved UiB retter seg delvis mot spesielle tema som for eksempel ulikhet og egalitarianisme, religion og globalisering, natur og miljø, fattigdom og utvikling, stat og nasjon, urfolk og etnisitet, og kjønn og helse, og delvis er forskningen rettet mot spesifikke regioner i verden, da særlig Stillehavsøyene, Sør-Asia og Sørøst-Asia, Midtøsten, Afrika, Sør-Amerika og Europa.