Arbeidsgrupper
Hovedinnhold
Påmeldingsfrist til arbeidsgrupper er 31 mars. For spørsmål og
påmelding, send abstracts til de som er ansvarlige for arbeidsgruppen.
Husk å melde deg på selve konferansen også, se siden “Påmelding”. For bestilling av rom på konferansehotell, se informasjon og bestillingskode på siden "Om Bergen"
Film v. Frode Storaas
Professor ved Universitetsmuseet i Bergen
A woman is reported killed. Another case for Hussein?
The islamic pastoral Afars inhabit the north eastern rangelands of Ethiopia. Some have settled in towns and trade centres where also the Ethiopian government is present with the police and other government officials. Many Afars have a foot in both sectors, having a home in town
while maintaining close contact with their nomadic relatives.
Hussein Hayie has a government position as Peace and Security officer.
His work is to judge whether an incident should be handled as a criminal
case for the police or be left as a case to be solved the traditional
way by the elders of the clans. The Afar political organization is based
on both territory and kinship. The political institutions are geared
towards social control and the resolution of conflicts. The tribal
leaders are often called upon to intervene before a small matter
escalates to homicide and if homicide occurs, to work out agreements of
compensation in order to avoid blood-feuds.
The film follows Hussein Hayie in town and when he visits his families
in the nomadic camps. As a government employee he is continuously on
duty and in the film we see how he is called to act.
Arbeidsgruppe 1: Fremtidsforestillinger
Espen Helgesen og Tord Austdal Institutt for sosialantropologi, UiB
Discussant: Rane Willerslev, Aarhus Universitet
Fremtiden er på mange måter en abstrakt og uhåndgripelig størrelse,
men bidrar samtidig til å strukturere og generere en rekke praksiser i
menneskers liv. I denne arbeidsgruppen ønsker vi å belyse mulige
antropologiske tilnærminger til temporalitet, med vekt på hvordan
fremtiden materialiseres gjennom konkrete tidspraksiser. Vi åpner for
bidrag som utforsker det etnografiske mangfoldet av utopiske og
dystopiske visjoner, og mekanismene som ligger til grunn for at noen
fremtider fremstår som mer naturlige enn andre. Arbeidsgruppens tittel
viser til hvordan fremtiden kommer til uttrykk både gjennom drømmer,
fantasier og ambisjoner i menneskers hverdagsliv, og gjennom
performativ og estetisk praksis. Ritualer og andre tidspraksiser
etablerer bestemte rytmer og intervaller som kan skape forutsigbarhet
i en ellers uoversiktlig verden, men som også legger grunnlaget for
nye forståelser av temporalitet og dermed gir muligheter til å
etablere, erfare og eksperimentere med alternative fremtider.
Abstracts Arbeidsgruppe 1
Arbeidsgruppe 2: Ontologiske åpninger: nye muligheter for sosialantropologi?
Ingjerd Hoëm
Professor SAI, UiO
Jon Henrik Ziegler Remme
Postdoktor SAI, UiO
Den senere tids vending mot ontologiske spørsmål i antropologien har
tatt mange former og omfatter både spørsmål knyttet til hvordan vi
forholder oss til ulike former for «radikal annerledeshet» (Viveiros
de Castro, 2003, Povinelli, 2014) og hvordan verdener kan forstås som
effekter av omskiftelige sosiomaterielle sammenvevinger (Latour,
2007). Disse perspektivene har viktige implikasjoner for sentrale
antropologiske begreper som komparasjon, forskjell, oversettelse,
agens og relasjoner. Inspirert av de la Cadenas (2014) argument om at
denne vendingen bør tilnærmes som en «ontological opening» ønsker vi i
denne arbeidsgruppen å utforske hvilke muligheter for nytenkning rundt
disse kjernebegrepene en slik ontologisk åpning gir oss. Vi inviterer
derfor til innlegg som diskuterer hvilke åpninger den ontologisk
orienterte antropologien gir oss når det gjelder:
- hvordan vi sammenligner
- hvordan vi beskriver sosial ulikhet i våre analyser
- hvordan vi beskriver ulike sosiomaterielle livsverdener
- hvordan vi gjør rede for naturaliseringsprosesser
- hvordan vi analyserer vi agens og intensjonalitet
- hvordan vi forstår hva relasjoner gjør
Arbeidsgruppen springer ut av prosjektet Anthropos and the Material,
men inviterer til en bred diskusjon av denne typen spørsmål i lys av
etnografi og på tvers av regioner.
De la Cadena, Marisol 2014 "The politics of modern politics meets
ethnographies of excess through ontological openings." Fieldsights -
Theorizing the Contemporary, Cultural Anthropology Online,
http://culanth.org./fieldsights/471-the-politics-of-modern-politics-meets-ethnographies-of-excess-through-ontological-openings.
Latour, Bruno 2007 Reassembling the Social: An Introduction to
Actor-Network-Theory. Oxford: Oxford University Press.
Povinelli, Elizabeth A 2014 "Geontologies of the otherwise."
Fieldsights - Theorizing the Contemporary, Cultural Anthropology
Online,
http://culanth.org/fieldsights/465-geontologies-of-the-otherwise.
Viveiros de Castro, Eduardo 2003 "AND." Manchester Papers in Social
Anthropology 7.
Abstracts Arbeidsgruppe 2
Arbeidsgruppe 3: Antropologiens Komparative Bidrag til Fremtidens Helse
Ane Straume og Thomas Mountjoy Institutt for Sosialantropologi, UIB
Denne arbeidsgruppen vil bruke begrepet «helse» som utgangspunkt for
en bred debatt omkring hvordan sosiale kategorier (de)naturaliseres i
ulike kontekster. Vi inviterer bidrag som ved hjelp av ulike
antropologiske tilnærminger til helseproblematikk belyser hvordan
sosiale kategorier kommer til utrykk, blir tatt for gitt, forsterkes,
endres og utfordres. Bidrag kan ha som dreiningspunkt kjønn, alder,
utdanning, økonomisk status, makt, eller i hvilken grad noen er
«friske» eller «syke» (f.eks. et individ, en folkegruppe eller en hel
nasjon).
Kategorier trer ofte frem i møtet mellom ulike aktører i helsefeltet,
for eksempel i møtet mellom pasienter, i møtet mellom pasient og
behandler, mellom pasient og behandlingssystem, mellom internasjonale
organisasjoner og statlig organisert helsehjelp eller mellom
internasjonale organisasjoner og lokale helseutfordringer. Denne
tematikken åpner for interessante komparative muligheter hvor ulike
tematiske og fysiske helserelaterte områder kan sammenlignes. For
eksempel kan den norske velferds- og helsemodellen settes opp mot
andre modeller og systemer.
Vi vil utforske hvilke bidrag antropologien kan tilføre offentlige
(nasjonale og internasjonale) helsediskurser. Her kan flere ulike
forskningstematikker være relevante fra både inn og utland, for
eksempel i forhold til velferd, innvandring, aldring, private versus
sosiale helsetjenester, bistandsarbeid, internasjonale helse
organisasjoner og global helse for å nevne noen.
Abstracts Arbeidsgruppe 3
Arbeidsgruppe 4: Sosialt rom. Stad, rom og materialitet som perspektiv
på sosial orden
Ansvarleg Mary Bente Bringslid, Inst for sosialantropologi, UiB,
Denne arbeidsgruppa tar utgangspunkt i ei tematisk ramme som
forskargruppa Norske rom ved UiB arbeider med for tida. Antropologiske
prosjekt sine ulike måter å nytte stad, rom og materialitet på blir
undersøkt. Vi ønskjer å ta dette arbeidet vidare i ei arbeidsgruppe
ved årets NAF-konferanse. Arbeidsgruppa er open for alle interesserte.
Feltet det dreier seg om utgjer eit breitt utval av perspektiv, frå
Heideggerinspirerte innfallsvinklar der ein tenkjer seg mennesket som
'eit stadleg vesen' (Morphy, Basso, Ingold), til Marc Augès
konseptualisering av 'ikkjestader' , det vil seie rom for gjennomfart
som er like overalt i verda og er alle eller ingen sitt sosiale rom.
Mellom desse ytterpunkta er det plass til ei rekkje perspektiv på
sosial romdanning. Rurale eller urbane landskap kan lesast som ein
'palimpsest' (Bender), der ny eller gammal sosial orden har sett sine
spor. Ein kan tematisere utdanningssystemets struktur ved å sjå på
materielt inventar og romleg utforming, eller studere produksjon og
vedlikehald av heilagt rom. Ei spesielt interessant side ved sosialt
rom er naturaliseringspotensialet som ligg i forholdet mellom
materialitet og det sosiale. Eit sosialt differensiert bylandskap kan
til dømes vere med på å gjere klasseskilje naturleg.
Vi vil gjerne ha innlegg som skildrar og analyserer ulike former for
sosialt rom og gjerne viser korleis stadleggjering eller avstading,
materiell utforming og/eller bruk av rom kan gje innsikt i
sosiokulturelle prosessar og livsverder. Vi ser også gjerne at
innlegga reflekterer over naturaliseringsaspektet ved sosial romdanning.
Arbeidsgruppe 5: Grensers materialisering
Synnøve Bendixsen, postdoktor, Institutt for sosialantropologi, UiB og Christine M Jacobsen,
postdoktor, Institutt for sosialantropologi, UiB
Mange har pekt på en pågående ekspansjon og forsterkningen av
grensekontroll, både utenfor, ved og innenfor territorielle
landegrenser. Denne arbeidsgruppen vil problematisere ulike
forståelser av grenser som eksterne og interne, "myke" og "harde", ved
å se på materialitet, sosialitet, symbolisering og praksis knyttet til
konstruksjon av grenser og kontroll.
Hvordan skapes grenser? Hvor, når, for hvem og i hvilken grad
materialiseres objekter og praksis som (fysiske, sosiale og symbolske)
grenser i spesifikke tid/steds dimensjoner/situasjoner? Hvilke
begreper om grenser trenger vi for å kunne forstå og diskutere de
komplekse inkluderings- og ekskluderingsprosessene som er knyttet til
grensekontroll i vår tid? Gir det mening å skille mellom 'borders and
boundaries' for å forstå forholdet mellom ekstern og intern
grensekontroll? Hvordan blir ideer om likhet/ulikhet både produsert og
anvendt (for eksempel som legitimering) i produksjon av
grensekontroll? Hvilke sosiale kategorier og
differensieringsmekanismer blir produsert og praktiseres i denne
prosessen, og hvordan blir disse «naturalisert»?
Videre spør vi i workshopen hvilke ulike former for suverenitet,
styrings- og biomakt som er implisert i grenseprosesser og praksiser
så som for eksempel innskrenking av rettigheter, forvaring,
avskrekking, deportasjon, eller retur? Hvordan fungerer «interne»
grenseprosesser og praksiser i form av for eksempel eksklusjon fra
velferdsordninger og politisk deltakelse for migranter eller også
minoriteter? Hvordan produseres migranter som illegale og hvordan
kontrolleres arbeid, produksjon og personer gjennom grensekontroll?
Samtidig, hvilke praksiser utvikles av migranter og minoriteter som
forsøk på å unndra seg og utfordre staters interne kontroll og
grensedragning?
I denne arbeidsgruppen inviterer vi innlegg som empirisk og teoretisk
utfordrer hvordan vi forstår og studerer migrasjon, minoriteter og
grenser. Vi oppfordrer spesielt til innlegg som reflekterer over
hvordan nyere antropologiske perspektiver på materialitet og fysiske
objekter kan gi nye muligheter også for å forstå grensers
materialisering.
Arbeidsgruppe 6: #Art #Science #Anthropology:
What can ethnographers of science do with visual artists?
(convenors: Wenzel Geissler, Arnd Schneider, Gro Ween)
Panelet er både på norsk og engelsk
De siste årene har vi sett en voldsom ekspansjon i tekster som utforsker slektskap mellom vitenskap og kunst og vitenskap og antropologi.
Forbindelser mellom vitenskap og antropologi overlapper med feltet Science and Technology Studies, mens koblinger mellom vitenskap og kunst er populære i et 'public engagment' perspektiv. Samtidig har antropologer og visuelle kunstnere oppdaget felles forståelser, de har ikke bare felles subjekter, de trekker også på hverandres metodologier og teorier.
I dette panelet ønsker vi og utforske trianguleringer mellom kunst, vitenskap og antropologi. Analyser og observasjoner av dette tre-veis møtepunktet kan gi innsikter hva gjelder potensielle problematiske felt som oppstår når vitenskap enten knyttes til antropologi eller kunst.
Som STS forskere har pekt på, så har 'public engagement' mellom kunst og vitenskap en tendens til å tilnærme seg vitenskap som noe gitt. Kunstnere tilnærmer seg vitenskap som en radikalt annerledes måte å engasjere det materielle. Vitenskapens mulighet til å være kunst, til og utforske mulige slektskap mellom seg selv og kunstnere, vitenskapens estetiske og affektivt arbeid, har liten plass i slike kontekster.
På den annen side, så er det også problematisk når sosialantropologer forsøker å ta et vitenskapelig territorium, enten ved å ha et metaperspektiv på de vitenskapelige diskusjonene og samtidig som de med vilje forholder seg ignorante til vitenskapen selv. Eller ved å forsøke å bidra til de store vitenskapelige debattene i vår tid - fra kaosteori til klimaendring - på mer eller mindre samme grunnlag som naturvitenskapene.
Dette panelet inviterer deltakere til å diskutere gjensidige utvekslinger mellom kunst, vitenskap og antropologi, med den hensikt å utvikle bredere innsikter i vitenskapsantropologi. Antropologer ser ofte kunst som subjektiv og ukontrollert form for kunnskapsproduksjon, mens kunstnere noen ganger konstruerer antropologi som en vitenskap heller enn kreativt arbeid. Samtidig er det slik at det man kan lære av at etnografer prøver seg som kunstnere og visa versa kan hjelpe oss å transcendere de tatt for gitte disiplinære grensene og åpne øynene våre for forståelser av vitenskap og antropologi som kunst, eller kunst som en eksperimentell og etnografisk undersøkelse.
Please send your paper abstract to:
Wenzel Geissler, SAI, University of Oslo:
Arnd Schneider, SAI, University of Oslo:
Gro Ween, Museum of Cultural History, University of Oslo,
