Fagerrogn (Sorbus meinichii)
Fagerrogn er en norsk spesialitet, opprinnelig beskrevet fra Mosterhamn i Bømlo. Hovedutbredelsen er langs norskekysten og arten finnes ikke utenfor Skandinavia.
Hovedinnhold
Vår hjemlige fagerrogn danner siste skudd på en utviklingsrekke, med dannelse av nye arter. Arten har oppstått som krysninger mellom rogn med blad delt i 13-17 frie småblad og asal med hele blad uten småblad (muligens bergasal, Sorbus rupicola). Fra slike krysninger er det først oppstått intermediære arter med lappete blad (småasal, Sorbus subarranensis og flere), dernest rognasal (Sorbus hybrida), som har 2-6 frie småblad nærmest bladfestet og så til slutt fagerrogn med kun 9-13 småblad og et endesmåblad som avviker fra de øvrige, større og mer eller mindre lappet. Disse artene forekommer gjerne i lag, og vi antar at fargerrogn er oppstått i Norden fra rogn og rognasal etter istidene.
Fagerrogn er lett å dyrke og lite kravfull, men trives best på et solrikt sted, gjerne åpent og vindutsatt. Der vokser den til et velformet og blomsterrikt tre på opp til 8-10 m. Fruktene, som lyser opp i skarlagensrødt om høsten, er noe større enn hos rogn og har vanligvis 3 rom, mens rognebærene har 4. De egner seg til likør, sylting og rognebærgelé, og smaken er syrlig, men mindre besk enn hos rogn. Et tre i Muséhagen i Bergen har gitt opphav til sorten ’Fægrirogn’ (Sorbus meinichii 'Faegriana', også kalt 'Bergen'). Den er særlig velegnet som solitær i hager og parker med god stamme og elegant buete greiner.
