Nytt skiferområde i Fjellhagen

Castilleja miniata kommer fra Nord-Amerika.

Sedum griffithsii er en sukkulent som er tilpasset å vokse på tørr skifergrus.

Stachys coccinea vokser naturlig i fjellområder i sørlige Nord-Amerika.

Erysimum wheeleri kommer fra Nord-Amerika.

På toppen av Fjellhagen i Botanisk hage på Milde har det pågått et arbeid for å utvide samlingen med fjellplanter. Temaet er planter som vokser på grus og skiferjord. Vi har fått tilkjørt ulike typer skifer fra Kvam (grønnskifer) og Voss (blåskifer). Vi venter på et tredje lass med brunskifer fra Oma i Hardanger. Når skiferjorda forvitrer, blir det dannet mineraljord som mange fjellplanter er avhengig av.

Fjellvalmue (Papaver radicatum) har store gule blomster og er en dekorativ plante som krever naken skiferjord, og trives særlig godt der det går jevnlige snøskred. Våre planter er hentet som frø høsten 2010 fra en populasjon på en stor skredmark på nordsiden av fjellet Bleia i Lærdal i Sogn. Fordelen med å vokse i naken skredjord er at planten slipper konkurranse fra annen vegetasjon. Fjellvalmue er sjelden, og i Sør-Norge finnes de bare i sentrale strøk. Populasjonen ved Bleia har vært regnet til underarten P. radicatum ssp. relictum som bare finne på to fjell i Norge. Trolig har den vokst på dette fjellet i tusener av år, helt siden slutten av istiden da det var mye naken grusjord og gode forhold for arten. Etter hvert som landet ble dekket av vegetasjon, ble fjellvalmue og andre pionerplanter utkonkurrert, med unntak for noen få skredmarker der mineraljorda fortsatt holdes åpen. I Fjellhagen dyrker vi fjellvalmue i grus av grønnskifer fra Norheimsund i Hardanger. 

Skiferknausen er ikke ferdig utplantet. Men de øvrige artene vi har satt ut så langt er hovedsakelig fra Nord-Amerika. Fjellfloraen i Nord-Amerika er svært artsrik, med mange plantefamilier vi ikka har i Norge. Men det finnes også flere velkjente familier med slekter vi også har i Norge.

Castilleja miniata finnes helt nord til Alaska og sør til California. Den trives på fuktige steder og kanskje er den høye nedbøren i Bergen gunstig for den?

Sedum griffithsii har sin naturlige utbredelse i sørvestlige USA. Den er en sukkulent med tykke pølseformete blader som kan lagre vann og er dermed godt tilpasset å vokse på tørre berg og naken grus. Den ligner litt på vår egen kystbergknapp, men er noe større.

Stachys coccinea kommer fra sørlige USA og Mexico. Den hører til leppeblomstfamlien, og slekten (Stachys) har to viltvoksende arter i Norge (skogsvinerot og åkersvinerot).       

Også Erysimum wheeleri hører naturlig hjemme i Nord-Amerika. Slekten er representert i Norge, der vi kan finne berggull som også trives på åpen grus og skiferjord. 

Skiferknausen øverst i Fjellhagen er et spennende område for utprøving av pionerplanter fra andre deler av verden. Vi etterligner habitater som skredjord o.l. med ulike typer skifer. Klimaet derimot kan vi ikke gjøre noe med, så vi håper å finne fram til arter som trives i det lunefulle vestlandsklimaet, der vintrene er ustabile med store temperatursvingninger og mye fuktighet.    

Fjellvalmue (Papaver radicatum ssp. relictum) på skifergrus som ligner det naturlige voksestedet ved Bleia i Lærdal der det ble samlet frø høsten 2010.