UIB-uglen

 

UiB : Arboretet og Botanisk hage:
Det norske arboret Botanisk hage

Lynghagen

 
Blomstrende røsslyng i Lynghagen,  med høstgul einstape i bakgrunnen
Røsslyngen har pyntet seg til høsten
foto R. Samuelsen

Ein liten, symbolsk lynghage og eit tilbod om tilrettelegging av eit område, finansiering av plantar, hjelp med arbeidet - dels dugnad og dels finansiering av innleigd hjelp, og ikkje minst eksperthjelp både når det gjeld planarbeid og kjøp og stell av lyngplantar var gåva Arboretets venner kom med 21. august 1996 da Det norske arboret fylte 25 år.

Hagen ble plassert nær veksthuset. Staden har eit gunstig lokalklima, han var gunstig plassert i høve til andre samlingar og i høve til publikum, og det var eit område der behovet for eit større inngrep for å retta opp att terrenget, absolutt var til stades

6. juni 1999 kunne Arboretets venner sin leiar, Hanne Katinka Hofgaard overlevera lynghagen til arboretdirektør Per Harald Salvesen.

Hagen er delt i 7 tema:

  1. Overgang mot Sørlige halvkule
  2. "Blomsterlyng”
  3. Lappeteppet
  4. Blandet selskap
  5. Kalkknaus
  6. Sur, skrinn knaus og sandjord
  7. Myrfeltet

Mellom vegen gjennom lynghagen og parkeringsplassen ved garasjen er eit område der tanken er å visa lyng saman med andre plantar.

Døme på slike kombinasjonar er:
Lyng og liljer der vi viser lyng saman med forskjellige løk- og knollvekstar som narsissar, villtulipanar, sandliljer, montbretia og blomstrande løk (Allium);
Bunndekkeharmoni der lyngparti vert avgrensa av låge, gjerne krypande staudar og småbuskar som gjev eit godt markdekke samstundes med at det er vakkert; Fargefeltet som set lyng saman med blomster- og fargerike staudar og buskar;
Lyng som randplanting som viser døme på lyngplantar som kan veksa på ein murkant, gjerne kombinert med andre randplantar;
Sære vokseformer og Premiekabinettet der lyng vert det utfyllande elementet mellom høgare staudar og tre og buskar med sær vekst eller form;
Grovsprekkområdet der vi prøver lyng saman med dei mest spesialiserte steinbedplantane og skaper ein lyngfjellhage.

Denne delen av lynghagen går gradvis over i Dvergbartresamlinga. Men dvergbartre er og med i dei fleste samplantingsfelta. Spesielt i "Sære vokseformer” kan små, skulpturelle former av tuja, sypress og einer skapa ein spennande lyng/dvergbartrehage.

Startside
Besøke oss?
Været akkurat nå
Blomstrings- og
aktivitetskalender
Nyheter
Siste temavandring
Arboretets venner
Publikasjoner
Aksjon Plantearven
Søk i plantebasen
Arboretet
   Blondehuset
   Lynghagen
   Rhododendron
   Rosariet
Botanisk hage
   Fjellhagen
   Mosehagen
   Nytteveksthagen
Veksthus
Ansatte
Informasjonsbrosjyre
  Kart

Det er lagt vekt på at dei største vegane gjennom lynghagen, skal vera tilgjengeleg for rullestolbrukarar.

 
 
 
 
     
Offisiell side