
I Mosehagen er det viktig at mosene
får best
mulig vekstvilkår slik at de kan bre seg utover
jord og stein og oppover trestammer. Mosehagen ligger
sentralt i Japanhagen. Mose er meget viktige elementer
i japanske hager.
|
B.
Moe
|
|
Den 28. mai 1999 ble den første offisielle mosehage i Norge
høytidelig åpnet for besøkende. Mosehagen ligger
i Universitetets botaniske hage ved Arboretet på Milde, og
ble åpnet i anledning 100-årsjubiléet til Bergen
Museum. Åpningen ble foretatt av Kjell Ivar Flatberg, professor
ved muséet i Trondheim, og spesialist på torvmoser
(Sphagnum).
Hagen ble startet som et prosjekt etter initiativ av professor
Per Magnus Jørgensen. En slik eksotisk hageform har til hensikt
å vise noe av variasjonen som fins blant moser, og forhåpentligvis
inspirere til bruk av disse plantene i vanlige hager som et alternativ
til blomsterplantene. Videre ble prosjektet satt i gang for å
skaffe ytterligere kunnskap om dyrkning og vedlikehold av moser
som hageplante.
Med tanke på alle de bruksformer som mosen tillegges, og
variasjonen som finnes, er det egentlig underlig at det ikke har
oppstått tradisjoner i den vestlige verden for bruk av moser
i hagene! For å finne slike tradisjoner må vi østover.
Spesielt i Japan er det mange mosehager, og da ofte i tilknytning
til templene. En mosehage har en beroligende effekt på oss
mennesker og slike hager har vært mye brukt til å fremheve
meditasjon i tilknytning til religiøse seremonier og symbolikk.

Isothecium myosuroides (musehalemose)
som vokser oppover trestammene |
B.
Moe
|
|
|
|