Hjem
Universitetshagene

Mildevatnets Naturhistorie

Avdøde professor Knut Fægri hadde en visjon om at Botanisk hage skulle ta i bruk Mildevatnet til å demonstrere livet i ferskvann, med plankton, insekter, fisk, fugl og ikke minst planter. Visjonen er nå blitt virkelighet, med god hjelp fra familien Fægri.

Utsikt over Mildevatnet over Fægris brygge
Utsikt over Mildevatnet over Fægris brygge
Foto/ill.:
Terhi Pousi

Hovedinnhold

Utstillingen "Mildevatnets Naturhistorie" ble åpnet av Nancy Fægri, enke etter tidligere professor i botanikk, Knut Fægri søndag 5. juni 2005 i Botanisk hage ved Mildevatnet.

Det er blitt laget en gangbro gjennom takrørbeltet og ut til flytebryggen som ligger i beltet med nøkkeroser og andre flytebladplanter. Fra bryggen er det god tilgang til å se på vannplantene, eller annet liv i vannet. Mildevatnet har gode naturlige forutsetninger for et rikt biologisk mangfold. Vannet ligger bare 1 m over dagens havnivå, og har vært en del av Fanafjorden, inntil for ca. 1000 år siden.    

Takrør - viktig for fuglelivet

Mildevatnet har den største forekomsten av takrør i Bergensområdet. Det er ikke så mange andre planter som klarer seg i den tette takrørskogen, men graset er viktig for et rikt fugleliv. Vannrikse er en sky fugl som skjuler seg godt. Sivsanger hekker i takrørskogen, mens den sjeldne rørsangeren er observert ved Mildevatnet som eneste registrering i Bergen kommune. 

Sumpplanter 

En rekke store stauder er karakteristisk i sumpen ved Mildevatnet. En av dem er selsnepe, Norges farligste giftplante. Det står om livet for den som spiser bare en liten bit av planten. Heldigvis vokser den så fuktig at det ikke er naturlig å ferdes der, verken for folk eller fe. Andre store stauder og strå som vokser naturlig ved Mildevatnet er elvesnelle, sjøsivaks, flaskestarr, sverdlilje, bukkeblad, kattehale, vassgro og kjempepiggknopp.