Tett på forskningen

Y.B. Foto: Anne Sidsel Herdlevær

Utvalget av tema for masteroppgavene er stort, og man får følelsen av å være ettertraktet – det virker som ”alle” vil ha oss på lab’ene!

- Yngvild Bjørlykke

Jobb: Student, Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB

Utdanning: Masterstudiet i medisinsk cellebiologi

- Jeg har alltid vært interessert i biologi, helt tilbake til naturfagstimene på gymnaset. Derfor føltes det helt naturlig for meg å gå videre med en bachelorgrad i biologi på universitetet, sier Yngvild Bjørlykke. Faglig entusiasme heller enn karriereorientering har vært mye av motivasjonen bak hennes studieløp. Hun er opprinnelig fra Stord, og har bodd i Bergen i de siste tre årene. Siste året av bachelorgraden tok hun som utvekslingsstudent i Glasgow, Skottland.

Ikke bare fisk

Yngvild forklarer at biologimiljøet i Bergen tradisjonelt har vært fokusert på marinbiologi, på grunn av den vestlandske fiske- og oppdrettsindustrien. Men et opphold i utlandet fikk henne til å utvide perspektivet når det gjaldt karriereretninger. - I Glasgow, der jeg tok det siste året av bachelorgraden, var det ingen som snakket om fisk. Der handlet det mye mer om den internasjonale helseindustrien, slik som legemiddelfirmaer og store testlaboratorier. Jeg syntes det hørtes mer interessant ut, så derfor søkte jeg meg til medisinsk cellebiologi når jeg kom tilbake.

Styre selv

En av aspektene Yngvild setter pris på med masterprogrammet er den høye graden av selvstendighet. - Jeg liker å styre løpet litt selv. Vi på kullet lager kollokvier og snakker mye fag sammen, for undervisningsdelen er liten og lagt opp til at vi skal jobbe og tenke selvstendig med materialet vi får presentert. Hun synes det er greit at masterstudentene på medisinsk cellebiologi står såpass fritt som de gjør. - Det fremmer selvstendighet, og det er noe som hører med til en mastergrad. Ellers er studiet lagt opp ganske ”vanlig”, med flere ti studiepoengsemner – gjerne tre til fire – man kan velge mellom hvert semester.

God støtte

Det er ikke bare det faglige innholdet Yngvild setter pris på i masterprogrammet; oppfølging og støtte fra det administrative og faglige miljøet på instituttene har mye å si. - Viljen til å vise oss masterstudenter fram og følge oss opp, er stort her. Det virker som om alle parter er med på å skyve oss i riktig retning. Hun trekker fram et av metodekursene som eksempel. - Et utrolig bra kurs; vi besøkte fire forskjellige laboratorier for å lære praktiske teknikker og fagmetoder. Etterpå fikk vi også sjansen til å bidra med å gjøre arbeid på ordentlige prosjekter, og det var flott å få en slik tillit fra de vitenskapelige allerede fra starten.

Studentliv

Men livet som masterstudent, med mye selvstendig arbeid og små valgemner, kan til tider føles ensomt. Studentene på cellebiologi er derfor aktive blant annet i studentgruppen Trigeminus, som også omfatter andre masterprogrammer ved MOF. – Vi er en liten gjeng som lager mye gøy sammen, smiler Yngvild. Hun nevner hytteturer, quiz-kvelder, skidager og andre sosiale aktiviteter de har arrangert det siste året. – Selv om det er mange tilbud i Bergen, er det bra å ha noe som er bare for oss. Å ha et slikt fellesskap er godt for trivselen.

Ettertraktete studenter

Forskningsmiljøets interesse for masterstudentene og deres bidrag er likevel det mest positive elementet for Yngvild. - Utvalget av tema for masteroppgavene er stort, og man får følelsen av å være ettertraktet – det virker som ”alle” vil ha oss på lab’ene, sier hun og ler. - En annen ting som er veldig bra med dette studiet er innblikket vi studenter får i forskningen. Et av valgemnene består for eksempel av å delta på en seminarserie der forskere diskuterer aktuelle fagproblemer (BBB-seminarene, journ. anm.). Etterpå skal vi oppsummere noen av dem i en skriftlig semesteroppgave. Yngvild setter stor pris på den nærheten til forskermiljøet de får igjennom emnet. - Selv om temaene av og til går langt over hodene våre, er det utrolig spennende å komme så tett på forskernes hverdag og diskusjoner. Det blir noe helt annet enn bare å pugge fag.

Framtid

Mulighetene etter endt mastergrad er mange, og foreløpig har Yngvild naturlig nok mest fokus på selve graden. Hun har nettopp valgt ut tema for masteroppgaven sin, som handler om biomarkører og diagnosetilbud til multipell sklerose-pasienter - et masteroppgaveprosjekt ved PROBE, Institutt for biomedisin. - Jeg har tenkt litt på å gå videre og ta en PhD etterpå, men har ikke helt bestemt meg enda. En jobb i helseforetak eller legemiddelfirma er jo også en mulighet, sier Yngvild ettertenksomt. - Eller kanskje jobbe opp mot vaksineteam i fattige land? Det hadde vært fint å gjøre en forskjell.

Yngvild Bjørlykke ble intervjuet av Stian Krog, Institutt for biomedisin