På leting etter nye stoffer som blokkerer blodåredannelse

Fluorescerende endotelceller (rødt og grønt) er sådd ut i kultur sammen med glatte muskel celler i en såkalt ko-kultur. De glatte muskelcellene er ikke synlige på bildet, men de danner et cellelag som dekker hele bunnen av brønnen som endotelcellene sitter oppå. Foto: Lasse Evensen

Av Lasse Evensen, Postdoktor i Cellular Networks Group (CELLNET)

I voksne individer er ny blodåredannelse svært sjelden og skjer hovedsakelig når vev skades eller ved sykdom. Blodåredannelse kalles angiogenese på fagspråket og er definert som blodårevekst ut fra allerede etablerte blodårer. Etablerte blodårer er stabile og beskyttet mot nedbrytning. Blodårer som vokser er derimot mer ubeskyttet og kan potensielt angripes spesifikt, og dette forskes det mye på i forbindelse med kreft. Kreftsvulster klarer ofte effektivt å rekruttere blodårer ved angiogenese og dermed sikres tilførsel av næringsstoffer som fremmer vekst. Derfor er det ønskelig å begrense blodåredannelse rundt kreftsvulster for å hindre veksten. En måte å gjøre dette på er å utvikle nye medisiner som angriper blodårer kreftsvulster rekrutterer. Men hvordan finner man effektive hemmere av sykdomsinitiert blodåredannelse?

Det eksisterer store biblioteker av kjemiske stoffer (”chemical libraries”) hvor potensielle hemmere av blodåredannelse kan finnes, men disse må testes i et godt modellsystem. Man trenger en enkel og billig modell som likevel kan si noe om blodåre dannelse i kroppen, og som i tillegg kan teste et høyt antall stoffer. Ved Jim Lorens sitt laboratorium på instituttet har vi etablert et modellsystem som kopierer viktige egenskaper til ekte blodårer, men som muliggjør testing av store kjemiske biblioteker. Det er basert på cellekultur med endotel- og glatte muskelceller, som er de viktigste celletypene i våre blodårer (se bilde). De to celletypene kommuniserer ved direkte kontakt og ved å skille ut forskjellige vekstfaktorer som resulterer i at endotelcellene danner et nettverk som ligner veldig på et blodåresystem. Disse cellekulturene kan dyrkes i små brønner hvor en kan teste ett og ett stoff om det hemmer ”blodåredannelsen” og dette blir gjort i stor skala med flere tusen brønner og med automatisk bildeanalyse av cellekulturene etterpå. Stoffer som virker lovende kan så testes i mer realistiske modellsystemer som i sebrafisk og i musemodeller. 

Fluorescerende endotelceller (rødt og grønt) er sådd ut i kultur sammen med glatte muskel celler i en såkalt ko-kultur. De glatte muskelcellene er ikke synlige på bildet, men de danner et cellelag som dekker hele bunnen av brønnen som endotelcellene sitter oppå. Foto: Lasse Evensen