DE ELDSTE BYGÅRDENE -
Bygningsrester fra byens første århundre
Under de store Brygge-gravningene ble området under
og omkring Bryggens Museum undersøkt. Her nedenfor
Mariakirken i strandbeltet ble de hittil eldste restene av
mer regulær bebyggelse i byen avdekket. Disse bygningsrestene er kommet tilbake på sin opprinnelige plass i
museets bygningshistoriske utstilling.
Utstillingen omfatter restene av fem trebygninger og
deler av tilhørende passasjer. Bygningene tilhører to ulike
bygningsfaser: Fire av dem (nr. 45, 44, 46 og 66) ble
trolig reist en gang rundt midten av 1100-tallet og brant
i den første store bybrannen vi kjenner i Bergens historie, i 1170/71. Den femte bygningen (nr. 41) skriver seg
fra tiden umiddelbart etter denne brannen, men strøk
med i en ny brann allerede i 1198. Fra denne tiden er
også restene av de to passasjene.
Den eldste fasen - ca. 1150 - 1170/71
Omkring midten av 1100-tallet ble Mariakirken reist på
en svakt hellende strandflate mot Vågen, om lag 40-45
m fra sjøen. På denne tiden skjøt det også opp en forholdsvis tett og regulær bebyggelse i strandbeltet foran
kirken. Bygningene i området var oppført i reisverk, alle
med jordgravde stolper. De fremste bygningene markerte
den ytterste byggegrensen mot Vågen. Ved middelvannstand var det et 14 meter bredt belte mellom bebyggelsen
og sjøen. Det ble redusert til 6-7 meter ved høyvann,
og ved springflo kunne sjøen gå helt opp til bygningene.
Bak de sjøvendte bygningene lå andre hus på rekke.
En sjøbod (nr. 45) lå med bred gavlåpning mot sjøen
og ryggen gravd inn i sandbanken bak fjæreområdet.
Huset nord for sjøboden (nr. 44) hadde golv som var
løftet opp på stabber og sviller over det fuktige fjæreområdet. «Kjellerrommet» under var gjerdet inn med uregelmessige nedgravde veggbord (tiler). På rekke bakenfor
lå to andre bygninger (nr. 46 og 66) skåret inn i den
høyere og tørrere sandbanken. Av den første var det
bare rester av plankegolvet bevart. Kan hende var den
av samme type som den bedre bevarte bygningen bakenfor, en reisverksbygning med merkelige åpne hjørner og
trapp opp i nord, trolig mot en forsvunnet passasje.
Selve byggemåten og mangel på ildsteder og andre
beboelsespor tyder på at det i første rekke var lagerhus
som sto i strandbeltet i denne tidlige fasen.
Den yngre fasen: 1170/71-1198
Etter 1170/71-brannen ble fjæreområdet utnyttet sterkere
enn før. Gangbroer på stolper, lenger ute på bolverkskar,
ble bygd helt ut til marbakken. På sidene av gangbroene
ble det reist hus på egne fundamenter, normalt to husrekker mellom gangbroene. Dette svarer til de dobbeltgårdene som senere preget bebyggelsesmønsteret på
Bryggen: to og to husrekker som lå på hver sin side av
en felles passasje mot sjøen. Det er mulig at denne
gårdstypen var etablert alt omkring 1150, og at husrekken
lengst nord i utstillingen var den søndre i den senere
kjente Sveinsgard. Sjøboden i sør kan ha tilhørt Miklagard, den eldste navngitte gården på Bryggen; den er
omtalt i Sverres saga under år 1183. Bygning 41 har
da vært reist som et nytt hus i Sveinsgard etter brannen
i 1170/71, delvis på tuften etter den nedbrente bygning
44. Bygning 41 fikk trapp opp til passasjen på nordsiden.
