DE ELDSTE BYGÅRDENE -

index

Bygningsrester fra byens første århundre

Under de store Brygge-gravningene ble området under og omkring Bryggens Museum undersøkt. Her nedenfor Mariakirken i strandbeltet ble de hittil eldste restene av mer regulær bebyggelse i byen avdekket. Disse bygningsrestene er kommet tilbake på sin opprinnelige plass i museets bygningshistoriske utstilling.

Utstillingen omfatter restene av fem trebygninger og deler av tilhørende passasjer. Bygningene tilhører to ulike bygningsfaser: Fire av dem (nr. 45, 44, 46 og 66) ble trolig reist en gang rundt midten av 1100-tallet og brant i den første store bybrannen vi kjenner i Bergens historie, i 1170/71. Den femte bygningen (nr. 41) skriver seg fra tiden umiddelbart etter denne brannen, men strøk med i en ny brann allerede i 1198. Fra denne tiden er også restene av de to passasjene.


Den eldste fasen - ca. 1150 - 1170/71

Omkring midten av 1100-tallet ble Mariakirken reist på en svakt hellende strandflate mot Vågen, om lag 40-45 m fra sjøen. På denne tiden skjøt det også opp en forholdsvis tett og regulær bebyggelse i strandbeltet foran kirken. Bygningene i området var oppført i reisverk, alle med jordgravde stolper. De fremste bygningene markerte den ytterste byggegrensen mot Vågen. Ved middelvannstand var det et 14 meter bredt belte mellom bebyggelsen og sjøen. Det ble redusert til 6-7 meter ved høyvann, og ved springflo kunne sjøen gå helt opp til bygningene. Bak de sjøvendte bygningene lå andre hus på rekke.

En sjøbod (nr. 45) lå med bred gavlåpning mot sjøen og ryggen gravd inn i sandbanken bak fjæreområdet. Huset nord for sjøboden (nr. 44) hadde golv som var løftet opp på stabber og sviller over det fuktige fjæreområdet. «Kjellerrommet» under var gjerdet inn med uregelmessige nedgravde veggbord (tiler). På rekke bakenfor lå to andre bygninger (nr. 46 og 66) skåret inn i den høyere og tørrere sandbanken. Av den første var det bare rester av plankegolvet bevart. Kan hende var den av samme type som den bedre bevarte bygningen bakenfor, en reisverksbygning med merkelige åpne hjørner og trapp opp i nord, trolig mot en forsvunnet passasje. Selve byggemåten og mangel på ildsteder og andre beboelsespor tyder på at det i første rekke var lagerhus som sto i strandbeltet i denne tidlige fasen.


Den yngre fasen: 1170/71-1198

Etter 1170/71-brannen ble fjæreområdet utnyttet sterkere enn før. Gangbroer på stolper, lenger ute på bolverkskar, ble bygd helt ut til marbakken. På sidene av gangbroene ble det reist hus på egne fundamenter, normalt to husrekker mellom gangbroene. Dette svarer til de dobbeltgårdene som senere preget bebyggelsesmønsteret på Bryggen: to og to husrekker som lå på hver sin side av en felles passasje mot sjøen. Det er mulig at denne gårdstypen var etablert alt omkring 1150, og at husrekken lengst nord i utstillingen var den søndre i den senere kjente Sveinsgard. Sjøboden i sør kan ha tilhørt Miklagard, den eldste navngitte gården på Bryggen; den er omtalt i Sverres saga under år 1183. Bygning 41 har da vært reist som et nytt hus i Sveinsgard etter brannen i 1170/71, delvis på tuften etter den nedbrente bygning 44. Bygning 41 fikk trapp opp til passasjen på nordsiden.


index
opp opp neste