Samfunnsøkonom eller annen økonom?

Det finnes en rekke utdanninger i økonomi av ulik varighet og med forskjellig innhold. Samfunnsøkonomistudiet er et fagstudium som gir mulighet for spesialisering og fordypning i økonomi på høyt nivå. Det legges stor vekt på grundig skolering i metode og analyse. Andre økonomistudier gir i større grad økonomisk-administrativ allmennutdanning. Hvis du kombinerer samfunnsøkonomi med andre fag på universitetet, vil du kunne få en bredere samfunnsorientering eller for eksempel språklig og historisk orientering ved siden av spesialisering i økonomi.

Samfunns- og siviløkonomer har mye felles. De studerer flere av de samme fagene og finnes til dels i samme typer jobber. Siviløkonomutdanningen gir en bredere administrativ utdanning med mer vekt på bedriftsøkonomiske redskapsfag som for eksempel regnskap og organisasjonsfag. Samfunnsøkonomistudiet legger mer vekt på å analysere hele samfunnsøkonomien og samspillet mellom markeder. Men også i samfunnsøkonomi er en opptatt av forhold som er viktige for styring og strategier i enkeltbedrifter. Blant ledere i næringslivet finner en både samfunnsøkonomer og siviløkonomer. Inntektsmulighetene er stort sett de samme for begge grupper, forutsatt at en søker arbeid i samme sektor.

I den faglige delen av den økonomisk-politiske debatten er det ofte samfunnsøkonomer som setter dagsordenen. De befinner seg i Norges Bank, i departementene, i Statistisk sentralbyrå, i nærings- og finansinstitusjoner, i forskning og konsulentvirksomhet og i pressen. Ofte vil de opptre med titler som sjefsøkonom, makroanalytiker, direktør, forsker eller økonomisk journalist. Vi møter dem daglig i avisene og andre medier i diskusjoner om de økonomiske utsikter, rentepolitikk, oljeinntekter, konkurransepolitikk og skattepolitikk.