- Mat og søtsakspising hører julen til. Godterioverfloden vil imidlertid medføre ubehageligheter for enkelte, sier Bjorvatn. Saftige marsipanpølser, fikner og dadler kan legge en demper for julefeiringen i munnhulen.
- Bakterier spalter opp sukkeret, og dette fører til en syreproduksjon i tennene. Syren kan irritere nervene slik at man får tannverk, forteller odontologen. Bjorvatn vil ikke bidra til tannløse skrekkvisjoner.
- Det må finnes et hull i tennene for at tannverk skal oppstå, beroliger Bjorvatn. Han anbefaler oss å ta en tannpuss etter et solid måltid. Professoren mener at det er kvaliteten på tannpussen som er avgjørende. Søtsaker får Karius og Baktus til å våkne, men fyllingene er også i faresonen i julehøytiden.
- Karameller, klebrige drops og skorpen på svineribben utsetter tann-fyllingene for uvant press. De kan løsne og falle ut ved karamellspising, advarer professoren. Det er ikke lett å få tannfaglig akutthjelp i julen.
- Julen er en tid med tannlegemangel. Det er ikke lett å finne tannlege i denne høytiden, sier Bjorvatn. Tannlegevakten er imidlertid oppe på ulike tidspunkt i hele julen. Vær likevel forsiktig med å knaske fikner julaften. Julenissen lytter ikke på nordmenn med tannpine denne kvelden. Tannlegevakten er på julaften kun oppe fra klokken 10 til 13.
- Julens fellesmåltider med tradisjonell mat innen mer eller mindre faste seremonielle rammer, forener fortid og nåtid og får mytisk karakter. Utvekslingen av gaver der alle gir til alle, omdanner varer i markedssfæren til symboler i privatssfæren. Tingene blir bærere av meddelelser om omtanke og kjærlighet, forklarer sosialantropologen. Blom tror mange kan oppleve en symbolsk nød i en tid med materiell overflod.
- Det er sjelden lett å gi små ting når behov ligger på et for anledningen uanstendig prisnivå. Vi kan ikke alltid trøste oss med at det er tanken som teller, sier han. Sosialantropologen tror både kristne og ateister samler seg om barnet i krybben. Det står for sentrale verdier som kanskje de fleste har et forhold til.
- Spedbarnet som det mest maktesløse og sårbare, har likevel makt over sinnene våre. Det fyller oss med ærefrykt, og trangen til selvoppofrende kjærlighet og omsorg. De hellige tre konger bøyer kne for barnet på strå og halm. Makt er derfor ikke bare byrd, rikdom, kunnskap og visdom, forklarer Blom.
- Vi gjør ofte en ekstra innsats for å overraske barna, og vi kan fryde oss over forventningsfulle barnefjes. Det vi, som voksne, gjør med barna er å så forventningens gleder. Men vi voksne har imidlertid også behov for små gleders frø, og vi har behov for at frøene gis vekstvilkår, sier Lie. Viktige verdier må dyrkes av oss mennesker.
- Gleden, framtidshåpet og kjærligheten er ingen engangsinvestering, og ikke noe vi kan kjøpe oss til. Disse verdiene trenger næring, omsorg og pleie for å vokse og for å være levedyktige. For å gjennomføre dette er vi avhengig av at noen tar ansvar. Julen handler om å ta ansvar i fellesskapets gleder og gi vern om framtidshåp, sier psykologen. Hun mener at julen og julens budskap i dypeste forstand dreier seg om et budskap om solidaritet.
- Det er mulig for oss alle å gi dette budskapets levedyktighet, oppfordrer Gro Th. Lie.
Tidkrevende sluttevaluering av kulinariske forhold, og urimelig mange vers rundt juletreet må derfor også unngås, understreker dekanen.
Han mener at partsforholdet ved julegaver reiser viktige spørsmål.
- Å operere med fiktive proforma givere i form av julenisser, skaper rettslig uklarhet. Jeg tenker særlig på det inntrykk av forsterkede snillhetsforventninger som i praksis ofte anvendes for å skjule at det er mor og far og ikke, slik barnet skal bringes til å tro, julenissens overvåkningsvirksomhet på snillhetssektoren i opptjeningsåret saken gjelder, sier juristen. Gaveforventninger er også et rettsvitenskapelig emne.
- Det skal for eksempel særlige grunner til før en avvisning etter utpakning i selve utpakningsfasen kan kombineres med et fastholdelseskrav om en annen, større, dyrere eller penere gave. Det anses for å være i strid med god juleskikk, og kan i alvorligere tilfelle innfanges av injurielovgivningen. Tilsvarende illojalt er det hvis giveren forsøker å forebygge slike hendelsesforløp, sier Krüger, og fortsetter.
- Dette gjelder særlig endring av opprinnelsesmerking som å sette på villedende produktidentifikasjon som Dior og Rolex når varen vitterlig er kjøpt pr postordre, fra tilbudskasse på Rema, eller endog fra en tilfeldig juridisk student på Magnus Lagabøtes plass.
- Eksemplet fra USA kommer fra en Waldfogel ved Yale-universitetet. Jeg vet ikke om mannen ironiserer eller om han mener alvor, sier Thorsvik. En artikkel av professor Agnar Sandmo fra 1979 viser også at julepresangene er lite hensiktsmessige samfunnsøkonomisk sett.
- Ideen til Sandmo var å være humoristisk. Han forsøkte å ironisere over det økonomiske perspektivet, sier amanuensen.
- Sandmos grunnargument er at pengegaver øker velferden. En person som får 1.000 kroner til jul, vil aldri tape på å få kontanter. En genser i gave til samme verdi gir mindre valgfrihet, forteller økonomen.
- Gjennom kontantene har personen større valgfrihet. Hun kan kjøpe hva hun vil. Dette øker det økonomiske utbyttet, og dermed velferden, sier Thorsvik. Han forteller at Sandmo regnet ut at julepresang-virksomheten ville føre til et betydelig tap for norsk økonomi.
Det hører med til historien at Sandmos artikkel vakte reaksjoner i ulike kretser. Thorsvik ser dette som et tegn på at mange ikke oppdaget ironien.
- Julegaver handler ikke bare om effektivitet, men også om menneskelig omtanke. Jeg tror Sandmo ville vise at et kalkulerende syn på samhandling og økonomiske modeller har sin grense, mener Thorsvik.
- Det er aldri bevist vitenskapelig at en kvinne kan befruktes uten mannlig sæd, sier Bergsjø. Hunner hos lavere dyrearter kan derimot få et avkom selv om hannkjønnet ikke er med på moroa.
- Ved denne form for jomfrufødsler blir barnet genetisk arvemessig helt likt moren. Hvis vi tenker oss at dette kan skje hos mennesket, ville Maria med andre ord føde en datter under en jomfrufødsel, sier professoren. Testamentet og bildene beskriver en hårete mann, men biologisk sett lar ikke dette seg gjennomføre. Var Jesus egentlig en ung, fager kvinne uten skjeggstubber?
- Dette er nokså tvilsomt. Hvis vi forutsetter som Bibelen at Jesus var en gutt, må forplantningen ha skjedd med sæd fra en mann. Det er imidlertid biologisk umulig for en jomfru å få en sønn uten spermier fra en mann. Maria kan dermed ikke ha vært jomfru, sier Bergsjø. Han har imidlertid en teori om Den Hellige Ånd.
- Hvis spermiene på et uforklarlig vis kommer fra Den Hellige Ånd, vil dette innebære at Gud eller hans stedfortreder er et hannkjønn, avslutter Bergsjø. Professoren synes at troen må overlates til de troende, og fastslår at jomfrufødsler er vanskelig å forklare biologisk. Heldigvis, vil kanskje mange si. For hvem ville egentlig ha ønsket en ny debatt på kirkemøtet om kjønnet til Jesus?
- Fersk, juletorsken må være fersk, understreker Dag Møller. Han anbefaler torsk som kommer fra oppdrettere i Finnmark.
- De har spesialisert seg på oppdrett av juletorsk. Fisken er fanget som umoden vårtorsk og foret frem mot slutten av året, forteller Møller. Marinbiologen understreker at også vill, fersk torsk er midt i blinken.
- Fanafjorden er et utmerket sted å fiske juletorsk. Gytefjorder som den er de beste. Her finner torsken seg lommer der den kan gyte, sier Møller. Styreren anbefaler ikke UiBs ansatte å slenge ut snøret på Vågen.
- Torsken kan spises, men det kommer mye forurensing ut i fjordstrøk nær tettsteder, forteller Møller. Når den ferske torsken er i hus, stilles det krav:
- Fisken må ikke koke, bare trekke. Marinbiologen får ikke understreket dette sterkt nok. Hel fisk skal trekke i en del salt, og ti deler vann. Møller anbefaler nykjernet smør og kokte, velsmakende gulrøtter til juletorsken. Han nevner til slutt leveren som en lekkerbisken. Marinbiologen har også sans for lutefisk, og gir en kort leksjon i tillaging av delikatessen.
- Tørket kyse eller torsk legges oppi en lutløsning en viss tid.
Deretter vanner man ut fisken, forteller styreren. Han er like nøye med tilberedingen her.
- Lutefisk må serveres med geitost.
- Geitost?
- Ja, det er viktig at den sterke smaken kommer med i bildet. Husk for all del svinefett, sennep og hermetiserte grønsaker, legger marinbiologen til. Velbekomme!