Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Tette bånd til industrien

Universitetet og de store oljeselskapene har et omfattende samarbeid som begge parter tjener på. Men blir forskningen ufri?

Petroleumsgruppen på Geologisk institutt henter inn 8,2 millioner kroner hvert år i eksterne midler fra Forskningsrådet, EU og oljeindustrien.

– Vi har veldig tett og positiv kontakt med selskaper som Statoil, Hydro og flere utenlandske selskaper. I Norge konkurrerer selskapene fram til et felt er oppdaget og utvinningstillatelse er gitt av myndighetene. Deretter er det åpent samarbeid mellom selskapene i lisensen. Dette har fremmet samarbeidet mellom industri og forskning, sier professor Roy Gabrielsen.

Står fritt

– Jeg føler ikke at vi driver oppdrags-
forskning. Vi står veldig fritt i det vi gjør. Samarbeids-
prosjektene der industrien er involvert, oppstår gjerne som følge av diskusjoner og samtaler. Enten setter vi studenter i gang med prosjekter som oljeselskapene er interessert i, eller vi får støtte til å prøve ut gode idéer vi kommer opp med. Oljeselskapene er opptatt av rekruttering til industrien og ønsker seg kandidater med relevant kunnskap. Derfor er det helt innlysende at vi har et tett samarbeid. Og rekrutteringen er høy. Roy Gabrielsen veileder alene 18 studenter på hovedfags- og doktorgradsnivå.

– Jeg tror også at den geografiske nærheten til oljeselskapene på Vestlandet og personlig tilknytning spiller en stor rolle for det gode samarbeidet UiB-forskerne har med industrien. Flere forskere har hatt jobber i industrien, sier Gabrielsen. Han har selv mange år bak seg i Norsk Hydro og Saga Petroleum.

– Men den viktigste grunnen til det tette samarbeidet er selvfølgelig at vi har gode forskere. I Forskningsrådet sin evaluering av geofagene, kom petroleumsforskningen godt ut, påpeker han.

Trenger folk

Professor Arne Graue er opptatt av å synliggjøre behovet for ny kunnskap og et enda større samarbeid med industrien.

– Uheldigvis har oljeindustrien sendt ut negative signaler til unge mennesker om at de ikke trenger flere folk. Dette er helt feil. De trenger en rekke eksperter. I tiden framover blir det veldig viktig for oss å fortsette å utdanne kandidater, sier Graue.

Forskningsdirektør Jens Hagen i Norsk Hydro bekrefter dette.

– Vi har behov for en del nyansatte med høy kompetanse innen geologi, geofysikk, matematikk og kjemi i tiden framover – og vi har behov for ny teknologi. Vår støtte til UiB er omfattende, over sju millioner kroner bare i fjor. Vi har støttet mange doktorgradsstudenter og hovedfagsstudenter. En god del av dem har også blitt ansatt hos oss i etterkant, opplyser Hagen. Selv leder han Hydros forskningsavdeling på Sandsli i Bergen med over 100 ansatte fra ti land. Både kontor og laboratorier stilles også til disposisjon for hovedfags- og doktorgradsstudenter. Flere av Hydro-forskerne underviser regelmessig ved UiB og samarbeidet går smertefritt, ifølge Hagen.

– Det er en stor fordel med den korte avstanden. Hadde vårt forskningssenter ligget et annet sted, hadde vi ikke satset så mye på UiB som vi gjør, sier Hagen.

Omfattende sponsing

Men vil de store oljeselskapene bare støtte forskning og utdanning de selv har umiddelbar nytte av?

– Vi er svært positive til å støtte forskning, og støtter primært anvendt forskning – det vil si forskning vi regner med å få noe ut av i løpet av en femårs periode. Men vi er ikke et universitet, og grunnforskning er ikke vårt bord. Det er en statlig oppgave, sier forskningsdirektør Jens Hagen i Hydro.

– Statoil støtter både anvendt og forskning som ikke er direkte forretningsorientert, opplyser informasjonssjef Kristofer Hetland i Statoil. Gjennom det såkalte VISTA-programmet sponser Statoil fortløpende ca. 25 doktorgradsstudenter ved forskjellige universiteter, til sammen 12-15 millioner kroner.

– I tillegg har vi samarbeidsavtaler med sju institusjoner (UiT, NTNU, UiO, UiB, NHH, RDH og BI) – hvor vi sponser ca. 35 millioner kroner pr. år, opplyser Hetland. UiB får tre millioner kroner i året gjennom sin Statoi-avtale. Han understreker at denne støtten skjer på universitetenes og institusjonenes premisser.