Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Genforskning – ingen vei tilbake

Hvordan skal vi forholde oss til genteknologi? Folk flest er skeptiske, forskere er gjennomgående svært positive. En av årsakene er utsikten til store medisinske framskritt.

Forsknings-Norge har samlet seg om en nasjonal plan for funksjonell genomforskning, under betegnelsen FUGE. Det kreves at Norge satser minst 300 millioner kroner årlig i fem til ti år på denne forskningen. For skal vi henge med i det som mange kaller et nytt paradigme, må det satses penger, hevder de norske universitetene. Norsk bioforskning generelt ligger under internasjonal standard, selv om en rekke enkeltforskere og forskningsgrupper kan måle seg med de beste i verden.

- Fuge griper rett inn i tre av de fire satsings- områdene som er definert i Forskningsmeldingen, og da burde den politiske ledelsen gripe sjansen og svare positivt på dette utspillet, sier Vidar M. Steen, UiB og Vestlandets representant i den nasjonale styringsgruppen for Fuge.

Internasjonalt
bevilges det enorme summer til funksjonell genomforskning; Sverige vil tilføre 1,2 milliarder kroner de kommende fem år. Irland satser fem milliarder og USA
fem hundre
milliarder.

Enkelte mener at så mye som 70 prosent av den landbaserte industrien og 40 prosent av totaløkonomien kan være bygget på en eller annen form for bioteknologi i løpet av tjue år.

Skreddersydd behandling

Funksjonell genomforskning er et nytt forskningsområde som har vokst fram etter at det komplette arvestoffet (genomet) er blitt kartlagt hos mennesket og et stadig økende antall dyr, planter og mikroorganismer. Ved hjelp av ny teknologi kan man finne ut hvilken funksjon "alle" genene i arvestoffet og proteinene har, og hvordan de samspiller.

Hvorfor bør vi satse på dette? Hvilke gevinster kan vi få fra funksjonell genomforskning? Vidar M. Steen er UiB og Vestlandets representant i den nasjonale styringsgruppen for Fuge og professor i klinisk molekylærmedisin. Han mener denne forskningen vil gi oss fundamentalt ny kunnskap om sammenhengen mellom gener og ulike egenskaper og sykdommer. Dette vil igjen føre til utvikling av ny diagnostikk og nye medisiner mot både de vanlige "folkesykdommene" og mot sykdommer som i dag er uhelbredelige. Skreddersydd behandling som blir mer effektiv og gir færre bivirkninger vil bli mulig.

Kartleggingen av det menneskelige genomet ble publisert i Nature og Science i februar i år..

Vi vil også få nye produksjonsmetoder som gjør det mulig å øke matvareproduksjonen i havbruk og landbruk. Eksportverdien av fisk og fiskeprodukter var i år 2000 ca 33 milliarder kroner, men potensialet er mye større. Det er beregnet at eksportverdien kan bli hele 150 milliarder kroner i år 2020.

Steen fremholder videre at vi bør utnytte det biologiske mangfoldet her i nord til å lete etter nye kommersielt interessante substanser, såkalt bioprospektering.

På miljøsiden kan man for eksempel utvikle bioteknologiske systemer som brukes til å oppdage forurensning og nye metoder for å uskadeliggjøre miljøgifter. Slik teknologi kan gjøre det betydelig enklere å overvåke luft- og vannkvalitet, identifisere utslipp av miljøgifter og forvalte biologiske ressurser på en god måte.

Stor skepsis

Reinere miljø, ny industri og medisinsk kunnskap som kan redde liv er gode nyheter, men blant folk flest er skepsisen til genteknologi stor. I 1999 forventet tre prosent at den nye teknologien vil forbedre og 37 prosent at den vil forverre måten vi lever på de neste tjue årene, resten var usikre. Vidar M. Steen mener at man må ta denne skepsisen på alvor. Det er nemlig mulig å forutse visse skadelige effekter av denne typen bioteknologisk manipulering.

– Genomforskning kan sammenliknes med andre teknologiske fremskritt, slik som utviklingen av bilindustrien. Bilen skaper en del problemer for helse og miljø, men den samfunnsøkonomiske gevinsten er mye høyere enn kostnaden, derfor eksisterer bilen. Og det er vanskelig å se at Norge kunne klart seg uten bilen, når den brukes i resten av verden.

– Genteknologi vil gi enorme muligheter til forbedring av helse og næringsgrunnlag, men det betyr ikke at den ikke har negative sider.

Vi må sørge for at vi utelukker eller minimaliserer den risikoen som teknologien kan medføre. Fuge-prosjektet innbefatter derfor en integrert satsing på forskning om de etiske, juridiske, miljø- og sikkerhetsmessige sidene ved funksjonell genomforskning, sier Steen.

Bedrer rekrutteringen

Norske universiteter opplever forskerflukt på viktige felt, men gjennom Fuge håper man å bygge opp konkurransedyktige miljøer som kan være verdensledende på sine områder.

– Jeg vet om flere norske forskere som arbeider i utlandet, der de hevder seg helt i verdenstoppen innenfor Fuge-relaterte forskningsfelt. De ser foreløpig ingen grunn til å komme hjem ut fra dagens ressurssituasjon, sier Vidar M. Steen. Han håper at satsing på bioteknologi kan gjøre det mer attraktivt å være forsker i Norge.

– Vi har så store problemer med rekruttering til forskning innenfor mange realfag og medisin at jeg er pessimist med tanke på fremtiden hvis Norge ikke griper den nye sjansen. Globaliseringen innen forskningen innebærer at de beste forskerne må ut i verden på et tidlig tidspunkt i karrieren. Hvis vi ikke kan tilby dem attraktive miljøer i Norge, vil vi få store problemer med å lokke dem hjem igjen. Dette vil i sin tur gjøre at Norge i økende grad vil henge etter, for eksempel kan vi bli sittende med avlegs teknologi og kunnskap som gjør at vi ikke kan gi pasienter den beste behandlingen, sier han.

Vidar M. Steen tror politikerne vil være lydhøre overfor forslaget om en nasjonal satsing.

– Jeg føler at det er lagt et godt grunnlag i Forskningsmeldingen, som blant annet har som målsetning at Norge skal opp på et gjennomsnittlig Oecd-nivå når det gjelder forskning i løpet av en femårsperiode. Fuge griper rett inn i tre av de fire satsingsområdene som er definert i meldingen, og da burde den politiske ledelsen gripe sjansen og svare positivt på dette utspillet, sier han. Det unike med Fuge, mener Steen, er at det er så stor enighet nasjonalt.

– Istedenfor å klage hver for oss har universitetene sammen forsøkt å finne en vei ut av krisen.

Bryter ned grenser

Flere hundre forskere ved Universitetet i Bergen jobber direkte eller indirekte med funksjonell genomforskning.

– Hvordan bør UiB forholde seg til Fuge?

– UiB må tenke strategi og må fortsette arbeidet med å prioritere visse områder på bekostning av andre. Det nytter ikke å strø midlene tynt utover og håpe at det gror, sier Steen som tror det er naturlig at UiB satser på utvalgte områder i biologisk grunnforskning, bioinformatikk, medisin og marin sektor, men også på relevante tilgrensende områder. Uansett vil det nye forskningsområdet føre til at grenser mellom fag og miljøer brytes ned.

Gjennom Fuge skal universitetene bygge en felles teknologisk infrastruktur. Dette er helt nødvendig fordi inngangsbilletten til denne typen forskning er så høy, sier Vidar M. Steen. Han mener vi befinner oss midt inne i en voldsom teknologidrevet utvikling, der bioteknologien og informasjons- og kommunikasjonsteknologien er de to kraftigste motorene.

Funksjonell genomforskning kan gi nye arbeidsplasser på en rekke områder dersom det legges til rette for økt satsing på denne typen næring. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har i samarbeid med en del representanter fra næringen tatt initiativ til å opprette et eget Forum for bioteknologi. Videre har UiB et nært samarbeid med Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi og Havforskningsinstituttet.

– Det må bygges opp næringsliv rundt de store universitetene. Vi må sørge for at forskningsmiljøer og næringsliv i Bergen og på Vestlandet ellers kan arbeide sammen om å utvikle et Biosentrum vest, sier Steen.