Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Tidsfrist på 20 år

Målet for reservoarforskningen er å holde oljeproduksjonen på et høyt nivå over tid. Det er store verdier å hente ved å satse på slik forskning, men nå begynner det å haste.

– Vi har 20 år på oss til å løse problemet med å øke utvinningen. Vi har bare én sjanse. For å øke utvinningen er vi avhengig av å kunne bruke den infrastrukturen som er i dag. Om 20 års tid er utstyret for gammelt og nedslitt, og det er ikke ressursmessig forsvarlig å investere i nytt utstyr for å hente opp restene fra et reservoar, selv om teknologien skulle være tilgjengelig, sier professor i fysikk, Arne Graue.

– Oljeindustrien er villig til å sponse forskningen enda mer hvis staten legger forholdene bedre til rette for det, for eksempel gjennom nasjonale programmer. Å ikke holde denne tidsfristen betyr ikke annet enn tapt energi og tapte penger, sier Graue.

Potensiale: 1100 mrd kroner

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet er det nylig utarbeidet en nasjonal strategi for olje- og gassnæringen. Aud Alming i Forskningsrådet påpeker at noe av bakgrunnen for strategiplanen er behovet for mer petroleumsforskning.

– I strategien foreslås det blant annet at det opprettes et statlig fond hvor avkastningen bidrar til statens andel av forskningsmidler. Strategien vil legge til rette for mer helhetlig satsing på å øke oljeutvinningen og øke rekrutteringen til sektoren, sier hun.

Også professor i geologi, Roy Gabrielsen, understreker at det er helt nødvendig å satse på forskning for å øke utvinningen.

– Samfunnsøkonomisk er det en kjempegevinst i å forlenge utvinningen. Vi bygger hele vår økonomi på det. På Statfjord er produksjonsutgiftene bare noen få dollar per fat fordi plattformen og annet utstyr er nedskrevet. Klarer man å holde produksjonen oppe, er det store gevinster å hente, påpeker han.

– Eksperter ved Rogalandsforskning hevder at et potensiale på hele 1100 milliarder kroner kan utløses av ny kunnskap og teknologi. Utgangspunktet for denne beregningen er at oljeprisen ligger på 125 NOK/fat. I dag er prisen omtrent 250. Det er enorme verdier å hente i å satse på petroleumsforskning.

Advarer

I dag er Nordsjøen det teknologidrivende området for oljeindustrien. Klimaforhold, dype og vanskelige reservoarer og høyt kostnadsnivå, gjør at utvinning av olje i Nordsjøen krever optimal teknologi. Men Gabrielsen er ikke imponert over norske myndigheters innsats for å få fram forskning verken innen petroleumsfagene eller naturvitenskap generelt.

– Teknologipresset er så høyt at resultater fra grunnforskningen i enkelte tilfeller anvendes direkte i oljeindustrien uten at man har fått anledning til å prøve ut og kvalitetssikre resultatene først. Hvis vi hadde hatt større marginer, ville vi både vært i stand til å finne mer olje, utvinne mer olje og jobbe riktigere, hevder Gabrielsen. Gabrielsen stiller seg uforstående til panikken for at oljen snart tar slutt.

– Med de funn vi allerede har gjort kan vi produsere olje i 50 og gass i 100 år til. Det er ingen grunn til å frykte at oljen tar slutt i nær fremtid. Men det er viktig å ha fokus på alternative energikilder, sier han.

– Det er mulig vi vil finne andre energibærere enn olje, og kanskje vil oljereservoarene kunne brukes til andre ting. Det er mye annet hydrokarboner kan brukes til enn å brenne opp. For eksempel er hydrokarboner velkjente råstoffer i plastikk av ymse slag, og det er i prinsippet ingenting i veien for at de kan anvendes til næringsstoffer, sier Gabrielsen.

– Det er også kjent at CO²-utslippene fra oljeraffineriene kan føres tilbake til sokkelen og brukes som stimulans av reservoarene ved utvinning av oljen. Men selv om utslippene og lekkasjene absolutt må reduseres til et minimum, er ikke svaret på miljøspørsmålene å la være å utnytte reservoarene. Effektiv forvaltning av naturressurser er god miljøpolitikk, mener Gabrielsen.