|
Bergen er et satsningsområde for gassindustrien i Norge, og nå
satser også Universitet i Bergen på fag tilknyttet naturgass.
Universitetet skal forsyne Vestlandet med ekspertise, og starter
fra høsten av et nytt hovedfag i prosessteknologi.

Gasseksplosjonen på Piper Alpha
i 1988 to 167 menneskeliv. Foto: Scanpix |
Prosesssikkerhet er en viktig del av studietilbudet. Natur-
gassens potensielt ødeleggende egen-
skaper skal tas på alvor, og når ulykken først inntreffer kan
omfanget bli stort. Faren for gass-
eksplosjoner med kraftig trykk-
oppbygging bekymrer både industri og menigmann. Slike gasseksplosjoner
kan ta liv og påføre mennesker skader, og gi store materielle
tap.
Det er ikke så mye som skal til. En liten lekkasje og en elektrisk
gnist, kanskje fra en lysbryter er nok til å utløse en eksplosjon.
Portefølje av ulykker
I forrige måned førte flere gasseksplosjoner til at verdens
største oljeplattform gikk ned ved kysten av Brasil. Plattformen
hadde en verdi på 350 millioner dollar. Ti mennesker ble drept,
flere alvorlig såret og en frykter nå en enorm miljøkatastrofe.
Men denne ulykken var verken den første eller den største. De
fleste vil nok huske Piper Alpha-katastrofen i Nordsjøen i 1988,
der 167 mennesker omkom, og bare 61 overlevde. Katastrofen var
et tragisk eksempel på en ulykke der eskalering var bestemmende
for ulykkens svære omfang. Det startet med at en mindre gasslekkasje
ble antent og gav en kraftig gasseksplosjon som ødela bl.a. rørlednings-systemene
på plattformen. Dette førte til lekkasje av store mengder brennbar
væske og gass som ble antent. De omfattende brannene svekket plattformkonstruksjonen
så mye at den til slutt veltet i havet. En slags dominoeffekt
med andre ord. Flere lignende ulykker har inntruffet i prosessanlegg
både til havs og på land.
Eksplosiv forskning
På Sotra utenfor Bergen gjør forskningsbedriften GexCon AS forsøk
med gasseksplosjoner.
Det skal ikke mye gass til, opplyser professor i prosess-sikkerhetsteknologi
Rolf K. Eckhoff ved Fysisk institutt. Han er knyttet til GexCon
gjennom et engasjement som vitenskapelig rådgiver.
Eksempelvis kan en blanding av bare en del propan i 25 deler
luft gi katastrofale eksplosjoner. Når en slik gassky brenner,
blir den så varm og trykket så høyt at volumet kan øke hele 7-8
ganger. Omkring-liggende uforbrent gass settes i bevegelse, og
hindringer i bevegelsesretningen vil virvle opp gassen og gi turbulens.
Jo kraftigere virvler og jo mer turbulens, jo fortere vil forbrenningsprosessen
gå. Dette kan føre til en voldsom utvikling av eksplosjonsforløpet.
Før Piper Alpha-katastrofen var det i utlandet betydelig
skepsis til Norges sterke fokusering på sikkerhet i olje- og gassvirksomheten.
Etter denne ulykken ble sikkerhetsarbeidet i denne sektoren oppgradert
kraftig i flere land, og sikkerhet er blitt et viktig tema internasjonalt,
forteller Eckhoff.
To hovedaspekter er viktige for sikkerhet generelt, og ikke minst
i olje- og gassindustrien. Det første er den tekniske, det at
alt utstyr er sikkert. Men en kan ikke bare stole på dette.

Forsøk i realistisk skala: En liten
gnist utløser et inferno av flammer.
GexCon AS sin oljeplattform-modul på Sotra utenfor Bergen
demonstrerer kraften og intensiteten i gasseksplosjoner. (Foto:
GexCon) |
Selv det beste utstyr kan bli en sikkerhetsrisiko dersom
det ikke også monteres, brukes, kontrolleres og vedlikeholdes
på en sikker måte. Og da er vi ved det andre hovedaspekt i alt
sikkerhetsarbeid; å forebygge menneskelige feil, sier Eckhoff.
Dette oppnås ved at det kontinuerlig investeres i menneskene
i bedriftene, gjennom opplæring og andre motiverende tiltak, og
ved etablering av et godt regelverk. Dessverre kan også sikkerheten
komme til å lide i tider hvor det blir skåret hardt med sparekniven.
Behov for sikkerhetsutdanning
Samfunnet har behov for sikkerhetsutdanning på flere nivåer.
Utdannelsen ved UiB skal primært gi dybdekunnskap i utvalgte emner
innen teknisk prosess-sikkerhet. Men studentene får også med seg
et godt grunnlag i generell overordnet sikkerhets- og risikoanalyse.
Dette skjer gjennom et tett samarbeid med Det norske Veritas i
Bergen.
Studentene skal lære å forholde seg til tekniske systemer
i risikofylte bedrifter i praksis. Når de kommer ut i arbeidslivet,
skal de kunne formidle kunnskap om prosess-sikkerhet og motivere
andre i det praktiske sikkerhetsarbeidet, sier professor Eckhoff.
Elektrisk utstyr på olje- og gassinstallasjoner må utformes helt
spesielt. Utstyr som brukes i de tusen hjem er ubrukelig fordi
det vil kunne antenne brennbar gass som kommer i kontakt med det.
I prosess-sikkerhetsgruppen ved UiB forskes det bl.a. på hvilke
krav som skal stilles til utformingen av visse typer elektrisk
utstyr på olje- og gassinstallasjoner, slik at utstyret ikke vil
kunne antenne gass. En løsning er å lukke gnistdannende komponenter
inne i en spesialkonstruert kapsling. Kapslingen skal være sterk
nok til å tåle en innvendig eksplosjon, og spalter eller hull
i kapslingsveggen må være så små at ikke stråler av varm forbrenningsgass
fra en innvendig eksplosjon vil kunne antenne en eksplosiv gassky
utenfor kapslingen.
En av de stor utfordringene fremover er å finne optimale tekniske
løsninger som gir olje- og gassindustrien mest mulig sikkerhet
for hver krone som investeres.
Sikkerhetsspesifikasjoner for enkelte typer elektrisk
utstyr ser ut til å være langt mer restriktive enn det er teknisk-vitenskapelig
dekning for. Gjennom systematisk eksperimentell og teoretiske
forskning kan vi spesifisere mer realistiske og mindre kostnadskrevende
sikkerhetskriterier, og industrien kan kanalisere de frigjorte
midler til områder innen sikkerhetsarbeidet hvor de kan gjøre
virkelig nytte for seg, sier Eckhoff.
Etter planene vil et hovedfag i prosessteknologi komme i gang
allerede fra høsten av. Rundt midten av 1990-tallet økte behovet
for kompetanse innen viderebehandling av gass i Vestlandsregionen.
Ledelsen for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Fysisk
institutt med professor Erling Hammer i spissen så at UiB også
måtte engasjere seg her.
Men vi så tidlig at et undervisningstilbud innen naturgassteknologi
ikke kunne etableres uten at den hvilte på en prosessteknologisk
plattform, sier Eckhoff.
I fjor etablerte Mat.-nat.-fakultetet det tverrinstituttlige
Program for prosessteknologi. Dette programmet hviler på et grunnlag
bestående av gassteknologi, industriell instrumentering, prosessikkerhetsteknologi,
kjemometri og anvendt matematikk.
Programmet representerer et viktig skritt fremover, men selve
programkonseptet har mange svakheter. Etter mitt syn er vi ikke
helt i mål før UiB har fått et eget institutt for teknologiske
fag, sier Eckhoff.
Samarbeid med industrien
Universitet i Bergen har internasjonalt anerkjente fagmiljøer
innen alle disse fagene. Samarbeidet med forskningsmiljøene ved
Kollsnes gassanlegg, Christian Michelsen Research, GexCon, Statoil
Mongstad med flere er også en verdifull resurs for arbeidet innen
prosessteknologi, forteller professor Eckhoff.
Gass- og prosessteknologi er et godt eksempel på fruktbar dialog
og godt samarbeid mellom næringsliv og universitet. Hydro har
flyttet sitt hovedsete for olje- og gassteknologi til Bergen,
og regionen satser på naturgass. Med olje og gassindustriens
hjelp kommer hovedfaget i prosessteknologi som helhet fortere
i gang enn det ellers kunne gjort. Sammen finansierer Norsk Hydro
og Statoil et fulltidsprofessorat i gassteknologi, og i tillegg
finansierer Statoil en professor II-stilling. UiB har også selv
etablert et fulltidsprofessorat i gassteknologi.
Vi ønsker ikke å bli et nytt NTNU, men blant UiBs mange
fasetter bør det også være plass for én for teknologi, med spesiell
fokus på olje- og naturgass, sier Eckhoff.
|