Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Helsestasjon for hele verden

Med penger fra blant andre Bill Gates arbeider den internasjonale organisasjonen Gavi for å utvikle og spre viktige vaksiner. UiB-professor Bjarne Bjorvatn har fått i oppdrag å bygge opp et såkalt Gavi-knutepunkt i Bergen. Han har en sentral rolle i kampen mot verdens store infeksjonssykdommer.

The Global Alliance for Vaccines and Immunization (Gavi) er en stor internasjonal fellesorganisasjon som etter initiativ fra blant andre Bill Gates ble etablert for å bidra til innkjøp av eksisterende vaksiner og utvikling av nye globalt viktige vaksiner.

Professor Bjarne Bjorvatn arbeider for å forbedre verdens helsetilstand gjennom sitt engasjement i utvikling og spredning av vaksiner.

– Forholdsvis enkle ting, som mangel på kjøleskap og engangssprøyter, kan være avgjørende for om vaksinene når ut til folk. Organisasjonen skal også støtte infrastrukturen i fattige land slik at vaksinene når ut, sier Bjorvatn.

Norges forskningsråd skal lønne en person i Gavi-knutepunktet i Bergen. Dette knutepunktet skal følge utviklingen innen Gavi og informere norske myndigheter og forskningsmiljøer om de mulighetene som denne enorme satsingen innebærer. Arbeidet i knutepunktet vil skje i nært samarbeid med Statens institutt for folkehelse. Bjorvatn tror et Gavi-knutepunkt i Bergen vil bety mye for norske forskningsmiljøer.

– Dette gir store muligheter for norske miljøer til å knytte seg opp mot ledende internasjonale forskergrupper. Det er fra flere hold i Norge stor interesse for vaksiner. Folkehelsa er blant annet opptatt av å utvikle vaksine mot hjernehinnebetennelse, og ved Bionor i Skien prøver man å utvikle vaksine mot hiv, sier Bjorvatn.

En rekke forskere ved Senter for internasjonal helse og Avdeling for mikrobiologi og immunologi er involvert i store, vaksinerelaterte forskningsprosjekt. Bjorvatns beskjedne kontor sier lite om omfanget av arbeidsområdet hans. Han leder verdensomspennende informasjonsarbeid om vaksiner og koordinerer europeisk vaksineforskning på høyt nivå.

Leder WHO-senter

Vaksinering er et av de viktigste redskapene for å bedre helsetilstanden i en befolkning, og det kommer stadig nye vaksiner på markedet. Bjorvatn leder WHOs Collaborating Centre som utarbeider informasjon om de nye vaksinene.

– Minst fire ganger i året presenterer Verdens helseorganisasjon sine anbefalinger om bruk av nye vaksiner til helsemyndigheter, legemiddelindustrien, vaksinasjonsforetak osv. Vi lager utkast til såkalte WHO position papers, sier Bjorvatn.

WHO støtter samarbeidet med om lag en million kroner i året. Bjorvatn driver arbeidet sammen med Rolf Dalseg og har en sekretær i halv stilling både i Bergen og i Geneve. Vaksinasjon er et av tiltakene det satses stort på i internasjonalt helsearbeid, og noe av Norges bidrag til WHO er øremerket dette senteret.

Bjorvatn påpeker at nettopp vaksinering er en av de viktigste oppgavene WHO har overfor verdens fattige land.

– WHOs hittil største triumf er at om lag 80 prosent av verdens barn er vaksinert mot tuberkulose, kikhoste, difteri, stivkrampe og poliomyelitt. WHOs satsing på vaksinering har gjort at flere livstruende infeksjonssykdommer er utryddet eller begrenset i store deler av verden. Spesielt programmet for massevaksinering av småbarn medfører en stor forbedring av helsetilstanden i verdens fattige land, sier han.

Kopper ble utryddet for mer enn 20 år siden, og Bjorvatn mener at polio vil lide samme skjebne i løpet av to til tre år. Men mens enkelte livstruende sykdommer er i ferd med å utryddes, er andre i ferd med å bli et et økende helseproblem. Tuberkulose, hiv og malaria regnes i dag som de tre største folkesykdommene i verden.

Malariavaksinen kommer

Malaria er et enormt helseproblem i Afrika og til dels i Asia og Sør-Amerika. Nå satser EU stort på å utvikle vaksiner mot malaria. Bjorvatn er koordinator for the European malaria Vacine Initiative (EMVI), mens den danske malariaforskeren Søren Jepsen har det daglige ansvaret for dette prosjektet.

– Det finnes foreløpig ingen vaksine mot malaria. De forebyggende tablettene som er på markedet kan gi en rekke bivirkninger. I tillegg har flere av malariaparasittene resistens mot slike tabletter, sier Bjorvatn.

Malaria forekommer både som akutt og kronisk sykdom, og smitter via mygg. Akutt malaria opptrer ofte i regntiden og er særlig farlig for barn.

– I Afrika dør trolig en million barn hvert år som følge av malaria, sier han.
EU har gitt en grunnkapital på omkring seks millioner kroner til organiseringen av prosjektet. I tillegg vil medlemslandene gi betydelige beløp for å finansiere selve forskningen.

– Vi regner med å få inn omkring 20 til 30 millioner kroner fra EUs medlemsland. Forskning på vaksine er svært dyr blant annet fordi utprøving på mennesker stiller enormt strenge krav til kontroll, påpeker Bjorvatn.

Utvikling av vaksine er et komplekst forskningsfelt med stor internasjonal konkurranse.

– Effektive malariavaksiner kommer nesten garantert til å bli utviklet i løpet av fem til ti år. Det finnes flere interessante vaksinekandidater under utprøving både i Europa og USA. Et av de største problemene når vaksinen er ferdig utviklet, er å få den ut til dem som trenger den mest, ettersom kjøpekraften i de fleste malariarammede u-land er så lav. Her må internasjonale hjelpeorganisasjoner som Gavi komme støttende inn, sier Bjorvatn.

Skremmende økning av tuberkulose

Bjorvatn arbeidet tidligere to år ved EU-kommisjonen i Brüssel for å koordinere europeisk samarbeid om vaksinerelatert forskning. Nå har EU bedt ham om å bygge opp en database over vaksineforskningen i Europa. Forskningsfeltet er i ekspansiv utvikling, og behovet for gjensidig informasjon er stort. For selv om vaksinering mot en rekke infeksjonssykdommer har ført til store helseforbedringer, har ikke alle vaksiner gitt ønskelige resultat. Tuberkulose er en sykdom som nå er i ferd med å blomstre opp igjen, tross utbredt vaksinering.

– For 10 til 15 år siden trodde man at denne sykdommen kunne utryddes. Nå prøver man fortvilet å begrense spredningen. BCG- vaksineringen fungerer dessverre relativt dårlig i mange land. Den gir en viss beskyttelse mot alvorlig sykdom, særlig hos små barn, men hindrer ikke at sykdommen sprer seg, sier Bjorvatn.

Et annet problem er at tuberkulose er vanskelig å diagnostisere. Bjorvatn veileder nå flere stipendiater som utvikler en ny og bedre test for å diagnostisere tuberkulose. Han tror metoden kan bli et viktig redskap i kampen mot tuberkulose.

– Ved hjelp av immunologiske teknikker kan vi nå påvise tuberkulose for eksempel ilungene ved hjelp av en urinprøve. En av våre doktorander viste nylig at denne metoden er både følsom og spesifikk. Metoden bør likevel forenkles ytterligere. Målet er en nøyaktig og billig test som raskt kan påvise aktiv tuberkulose både hos enkeltpersoner og ved masseundersøkelser, for eksempel av skoleklasser i u-land. Ved å dyppe en spesiell papirstrimmel i urin bør vi i framtiden kunne se om uklar febersykdom hos barn eller voksne skyldes tuberkulose. Det kan nemlig være svært vanskelig å stille denne diagnosen, spesielt hos barn og pasienter som samtidig er smittet med hiv, sier Bjorvatn.

Hurtigtesten er fremdeles på forskningsstadiet, men om arbeidet lykkes vil det være et stort fremskritt i internasjonalt helsearbeid. Utviklingen skjer i nært samarbeid med forskere i Sverige og Frankrike. I Bergen er det spesielt unge kvinnelige forskere som fører dette arbeidet videre.

Også førsteamanuensis Harleen Grewal forsker på utvikling av ny tuberkulosediagnostikk.

– BCG-vaksinen gir bare 30 til 40 prosent beskyttelse mot tuberkulose. På grunn av dette har noen land avviklet BCG-vaksinering, sier Grewal,

En tredel av verdens befolkning har latent infeksjon med tuberkelbasiller. Sykdommen kan aktiveres ved for eksempel kreft, hiv, alkoholisme, alderdom eller annen svekkelse av immunsystemet. Lungetuberkulose er veldig smittsomt. Flere land, blant andre Russland, opplever nå en stor økning i antallet av nye tilfeller.

– Problemet er at tuberkulosebakteriene forandrer seg genetisk over tid. Dette gjør at bakteriene kan vise ulik evne til å angripe mennesker og ulik evne til å motstå behandling med antibiotika. I mange land er disse bakteriene resistente mot vanlig tuberkulosebehandling, sier Grewal.

Ved hjelp av raffinert genteknologi er hun i gang med å teste tuberkulosebakterier for å finne ut om de er resistente mot antibiotika eller ikke. I dag kan behandlingen virke godt i et land, men dårlig i et annet.