Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

– Utdanning er alt

Ennå er Elijah Jonathan bare tre uker gammel, men framtiden er sikret. Elijah skal få de beste skolene. De private. Han er priviligert, foreldrene hans har begge mastergrad fra Makerere-universitetet. For ti år siden hadde det vært en umulighet.

Moren til Elijah, Sheila Adikini, er 28 år og jobber på det offentlige kjemilaboratoriet i Kampala, hovedstaden i Uganda. Hun har klart det. Med NUFU-støtte fullførte hun mastergraden i kjemi ifjor.

– Heldigvis, sier Sheila.
– Heldigvis, gjentar hun.

– Uten utdanning kommer du ingen vei i Uganda, seier Sheila Adikini, som selv har tatt mastergrad i kjemi på Nufu- programmet. Den lille sønnen hennes skal nå minst like langt.

Vi sitter på trappen utenfor det brune murhuset der familien bor, noen få kilometer med humpete vei utenfor Kampala sentrum, borte fra kaoset i bygatene. Solen steiker selv klokken fem om ettermiddagen, og det er lummert. Vi setter skoene igjen på trappen, det blir fort skittent inne med ll den rødbrune sanden som finnes overalt. Huset til Sheila og mannen er ganske stort og fint i forhold til det mange ugandere må nøye seg med. Kjøkken, stue og flere soverom. Sheila og mannen har lykkes. De har utdannelse og jobb begge to. Relevante jobber til og med. Han underviser i biokjemi på Makerere og lønnen kommer hver måned. Nå hjelper de familiene sine. Sånn er det bare, ikke noe å snakke om. Storfamilien har en sentral plass i Uganda. De som har betaler for dem som ikke har.

Sheila unnskylder seg for at ikke badet er ferdig enda og at vann kun finnes i en spring i hagen. Ting tar tid, sier hun, vi må spare før vi har råd til å gjøre ferdig badet. Men neste gang, da skal det være ferdig.

Mistet statsstipendet

Det kunne vært annerledes. Sheila fikk problemer da statsstipendet hennes ble stoppet og hun trodde hun måtte slutte på universitetet. Så kom hun med på NUFU-programmet og fikk reddet graden. Nå vil Sheila søke om midler til en Ph.D-grad fra NUFU. Skal Sheila fortsette med doktorgrad, må hun ha stipend, for familien er avhengig av to inntekter. Huset koster og om noen år må de begynne å betale på de to sønnenes utdannelse. Privatskoler er dyrt, men nødvendig, mener Sheila og mannen. De offentlige skolene er ikke gode nok, derfor vil de sende sønnene til private skoler- og derfor skal de heller ikke ha mange barn. Guttene skal aldri bo i en av de trange hyttene som ligger tett i tett langs veien, der store familier bor på ett rom, uten strøm.

Flere jenter får utdannelse

Sheila holder sin lille sønn i armene mens hun serverer juice til gjestene; journalisten fra Norge og den lokale fotografen. Den andre sønnen, på snart to, stabber rundt og vil leke med fotografens kamera. Sheila forteller at hun kommer fra den østlige delen av Uganda, fra landsbygda. Foreldrene hadde gode jobber, men lite penger. Moren er sekretær, faren dyrlege. Hun har to brødre og en søster.

– Det var like viktig for foreldrene mine at vi jenter fikk utdannelse som guttene. Jeg visste alltid at jeg ville gå på universitetet, sier Sheila mens hun forsvinner ut av rommet for å amme babyen.

– Alle venninnene mine på skolen ville ha utdannelse, men de falt fra en etter en. Mange hadde familier som ikke kunne betale for dem, noen ble gift for tidlig, og noen fikk barn.

Sheila var en av de heldige som var flink nok til å få stipend fra staten for å begynne på universitetet. Hun var den eneste i klassen, en rein jenteklasse, som begynte på universitetet og tok en grad.

– Mange kvinner er ikke så priviligerte som meg, spesielt på landet. Vi trenger å utdanne kvinner. Da utdanner man også barna som passerer gjennom hendene deres, sier Sheila.

Når familiene ikke har råd til å sende alle barna på skole, er det guttene som tradisjonelt har fått sjansen. Neste problem oppstår når man får barn. Barna er kvinnenes ansvar i Uganda, og mange har ikke mulighet til å skaffe barnepass slik at de kan studere.

– Likevel, ting endrer seg, mange er blitt mer moderne, det er en endring i holdningen til utdannelse. Flere utdanner også jentene sine, forteller Sheila som selv gjerne vil undervise på universitetet. dersom hun får ta doktorgrad. Men, sier hun, arbeidet på det offentlige laboratoriet har også åpnet øynene mine for å jobbe mot de som trenger det enda mer – i de fattige bydelene eller på landet.

Et av verdens fattigste land

Uganda er et av verdens fattigste land, på 158 plass av 174 land på Human Development Index. Over halvparten av Ugandas innbyggere har ikke tilgang på rent vann, og flere millioner lever med hiv-smitte, de fleste av dem er fattige og bor i slummen eller på landsbygda. Gjennomsnittlig levealder er 40, 4 år. Levealderen har gått ned de siste årene som følge av aids-epidemien. Mange knytter aidsproblemene til fattigdom og manglende kunnskap. Analfabetismen er fremdeles stor i Uganda. 46 prosent av kvinnene og 24 prosent av mennene er analfabeter. Nylig ble obligatorisk grunnskole innført og analfabetismen er på vei ned. Uganda er på vei opp av bølgedalen etter Idi Amin, diktatoren som spredte frykt og terror på 70-tallet. Regimet drepte akademikere og politiske motstandere og kastet ut alle landets indere som stod for mye av handelen i landet. Alle ble motstandere til den tidligere bokseren som knapt kunne lese og skrive.

Den nåværende presidenten, Museveni, har sittet ved makten siden 1986. Han har klart å bringe en slags stabilitet til Uganda, til tross for økonomiske og sosiale problemer og ustabile grenseområder. En svak vind av optimisme blåser over det frodige landet. For bare få år siden ville ikke Sheila hatt mulighet til å få sin mastergrad i kjemi. Makerere lå nede for telling, og bare ytterst få masterstudenter og ingen doktorgrader ble avlagt der på 80-tallet. NUFU-satsingen på realfagene har vært med å bygge opp kjemi-instituttet slik at de nå har bra med ressurser og lærekrefter. De fleste gradene ved Makerere-universitetet knyttes direkte til samfunnet, ellers får man ikke arbeid.

– Arbeidsledigheten er stor. Man må være nøye med å velge det rette. Dessuten må man studere det som er viktig, sier Sheila. Kunnskapen må gå tilbake til folket! Selv valgte hun kjemi fordi det er nyttig,.og ble en av svært få kvinner på kjemistudiet.

– Kjemi kan knyttes til så mye, til jordbruk og matproduksjon. Ting som er viktige for landet.

Ugandisk økonomi beveger seg i riktig retning, om det går sakte - og det åpnes nye hotell med turkise svømmebasseng.

– Vi er på vei mot et bedre samfunn, men uten utdannelse er vi ingenting. Utdannelse er alt, sier Sheila.

Ute er det blitt mørkt, et tett mørke uten gatebelysning. Vi spiser engelsk toast og drikker te. Babyen er mett og fornøyd og sikler på Sheilas hvite bluse. Han skal få det beste.