Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Varsler store klimaendringer

– Dersom ikke noe drastisk skjer for å minske utslippene, vil vi få store klimaendringer ved midten av vårt århundre, sier forskningsdirektør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret.

– I dag er det er ingen tegn til at klimautslippene kommer til å minske. Selv om Kyoto-avtalen hadde blitt satt ut i live, ville den ikke hatt noen vesentlig innvirkning på klimaendringene. Til det er den alt for forsiktig. Men den unnvikende holdningen som USA viser til miljøspørsmål er skremmende. All forskning viser at de klimaendringene vi registerer i dag bare er begynnelsen på en prosess, sier Jansen.

– All forskning viser at de klimaendringene vi ser i dag, bare er begynnelsen på en skremmende prosess, sier klimaforsker Eystein Jansen.

Med utgangspunkt i det marine klima, beregner forskerne ved Bjerknessenteret konsekvensene av den globale oppvarmingen. Golfstrømmen kan bli svekket og det kan bli mer ekstremt og ustabilt vær. Bjerknessenteret koordinerer og leder universitetets klimaforskning. Det er i første rekke det marine klima de har valgt å konsentrere seg om, og da særlig klimaendringer på høyere breddegrader nær Nordpolen.

– Alle verdens klimaprognoser forventer at det største utslaget av utslipp av klimagasser kommer i Arktis, sier Eystein Jansen. Han påpeker at havet er veldig kritisk for drivhuseffekten.

– Havet absorberer hele 30 prosent av alle CO2 - utslippene på jorda, sier han.

Klimaprosesser i havet

Opptak av drivhusgasser i havet er nettopp tema for en av de fire forskergruppene som er knyttet til Bjerknessenteret.

– En annen gruppe ser på klimaprosesser i havet. Men for å kunne si noe om klima i dag, er det også viktig å ha kunnskap om fortidens klima. Ved hjelp av undersøkelser av sedimenter i havbunnen og på landjorden, jobber en tredje forskergruppe med å anslå fortidens temperatursvingninger og sirkulasjon i havet, sier Jansen, som selv bl.a. har klimaendringer under siste istid som sitt forskningsfelt.

Den siste gruppen bruker matematiske modeller for å utarbeide prognoser for klimaendringer.

Den toneangivende oppgaven for Bjerknessenteret de neste fem årene er å lede og koordinere et nytt nasjonalt klimaforskningsprosjekt. Norwegian Ocean Climate Research (NOCLIM) involverer forskere fra syv institusjoner over hele landet. Formålet er å avklare mulighetene for brå endringer i klimaet hvis havstrømmen endrer seg.

– Vi er spesielt opptatt av Golfstrømmen. Det ser ut til at den svekkes, men vi vet ennå ikke hvor mye, sier Jansen.

Det er et sammensatt spill i havet som nå er i ferd med å trues. Det er svekkelse av den såkalte termohaline-sirkulasjonen i havet som gjør at Golfstrømmen kanskje bremser opp.

– I Norskehavet mellom Svalbard og Grønland og rundt Arktis dannes det kalde dypvannsstrømmer ved at varmt overflatevann kjøles ned. Dette kalde vannet strømmer sørover og renner ut i dypet på den sørlige halvkule. Disse kalde dypvannsstrømmene er en viktig drivkraft som får Golfstrømmen til å drive nordover.

– Det vi ser nå er at utstrømmingen av kalde havstrømmer ved Færøyene har begynt å svekkes. Dette kommer trolig av den globale oppvarmingen. Når temperaturen stiger, blir ikke vannet i nordområdene så kaldt at det synker. Dette har innvirkning på hele sirkulasjonen. Vindforholdene kan også være med på å påvirke svekkelsen av sirkulasjonen, påpeker Jansen.

Mens klimagassutslippene på sin side gjør at den globale temperaturen stiger, vil en svekkelse av Golfstrømmen gjøre at temperaturen synker i Norge.

– Golfstrømmen gjør at gjennomsnittstemperaturen hos oss ligger åtte grader høyere enn andre steder i verden på samme breddegrad. Så og si all virksomhet i Nordvest-Europa er avhengig av denne varmestrømmen. Vi har registrert at en av drivkreftene bak Golfstrømmen trolig har begynt å svekkes, men ser ennå ikke at temperaturen blir lavere, understreker Jansen.

En annen effekt av den globale oppvarmingen, er at isen har begynt å smelte.

– Når sjøisen i Arktis smelter, kommer det mer ferskvann ut i havet. Siden ferskvann er lettere enn saltvann, legger dette seg som et lokk på havoverflaten og kan bidra til at sirkulasjonen svekkes ytterligere, sier Jansen.

Dette forskningsprosjektet har kommet i gang blant annet etter initiativ fra statsministrene i Storbritannia og Norge. Jansen understreker at prosjektet er det viktigste Bjerknessenteret har, men er ikke fornøyd med investeringen i naturvitenskapelig forskning fra norske myndigheter sin side.

– Vi har fått om lag seks millioner fra Norges Forskningsråd, mens Storbritania investerer fire til fem ganger mer i denne typen forskning. Det er store summer som kreves for å løse problemet.

Mer ekstremt vær

Økte utslipp av klimagasser har ikke bare innvirkning på havet, det gjør også at været endrer seg.

– I løpet av de siste 50 årene har det vært mange milde og stormfulle vintre. Disse har vekslet med perioder med kaldt og stabilt vær. Men særlig i det siste tiåret av 1900-tallet var det en tydelig endring mot en mild og ustabil værtype, sier Jansen.

– I dag vet vi ikke hvorfor værtypen skifter, men om fem til ti år håper vi å kunne si hvorfor været skifter så dramatisk. Ved hjelp av klimamodeller og matematiske beregninger håper vi det om høsten blir mulig å kunne regne oss fram til den værtypen som er i vente. Det er mange samfunnsområder som vil ha stort utbytte av slike beregninger, sier Jansen, og nevner oljevirksomheten og fiskeriene som to av dem.

Forskerne er ikke lenger i tvil om at disse endringene er menneskeskapt.

– Vi bruker matematiske klimamodeller for å regne ut hvordan været endrer seg. Når vi legger inn effekter av klimagass-utslipp i modellene, stemmer det bedre overens med den værtypen vi har hatt de siste årene enn om vi beregner klimaet ut fra naturlige endringer. I tillegg ser vi at den globale oppvarmingen har gjort at den arktiske isen trekker seg tilbake, og at det er økende temperaturforskjell mellom bakkenivå og atmosfærens høyere lag. Til sammen gir dette mange indikasjoner på det som er i ferd med å skje, sier Jansen.

Han påpeker at den globale oppvarmingen vil få alvorlige konsekvenser for store deler av verden.

– Bangladesh og Nildeltaet er eksempler på områder som kan bli rammet av stormfloder. Fuktigere klima vil skape større innslag av elveflom. Dette er ganske dramatisk når en tenker på at det er nettopp i lavtliggende og utsatte områder store deler av verdens befolkning bor. Det er også her mye av verdens matvareproduksjon finner sted.

Effekten av Golfstrømmen – stort varmeoverskudd i Nord-Europa. Skraverte områder viser regioner der årsmiddeltemperaturen er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for breddegraden. I Nordvest-Europa og tilgrensende hav er det et temperaturoverskudd på opptil 10 grader i forhold til gjennomsnittet for breddegraden. Dette skyldes i hovedsak varmetilførselen fra havet.