Ettertraktet laksedoktor
Geir Olav Melingen har doktorgrad i fiskehelse, en kompetanse
som er sterkt etterspurt av internasjonale selskaper som driver
havbruk.
 |
| Tekst: Hilde Kvalvaag Bang Foto: Helge Hansen |
|
Kandidatene som går ut fra Institutt for fiskeri- og marinbiologi
er ettertraktet på arbeidsmarkedet, og tilbudene fra næringen
gjør det vanskelig for Universitetet i Bergen å holde på flinke
folk.
 |
| Næringens behov for kunnskap om
hvordan laksen kan holdes sunn og frisk, fører til
kamp om de beste fiskehelsebiologene. |
– Studier i fiskehelse og akvakultur treffer havbruksnæringen
veldig godt. Instituttet har vært flink til å ha en praktisk vinkling
på forskning. Man skal jo ikke glemme at studiet i fiskehelse
kom som et resultat av de problemene næringen hadde. Utad i næringen
har instituttet et godt rykte, og man har tett kontakt med oppdrettsmiljøet,
forteller Geir Olav Melingen.
Laksens immunsystem
Melingen tok nylig doktorgrad på atlanterhavlaksens endringer
i fysiologi, og hvilke påvirkninger disse endringene har på fiskens
immunapparat når den gjør seg klar til å vandre fra ferskvann
til saltvann. Han har sett på forskjellene mellom laksen som produseres
med kunstig lys og varme (sesonguavhengig produksjon) i forhold
til laksen som produseres etter de naturlige sesongene (naturlig
lys og temperaturregime).
Omlag tretti prosent av norsk fiskeoppdrett er i dag sesonguavhengig,
det vil si at fisken ved hjelp av lys og høyere temperatur narres
til å tro at at årstidene skifter. På denne måten vokser fisken
raskere, og produksjonstiden kan nesten halveres. Melingens prosjekt
har blant annet vært å se om immunsystemet hos fisken påvirkes
av manipulerte produksjonsforhold.
– Dette er viktig å få mer kunnskap om fordi man på sikt
vil produsere mer og mer sesonguavhengig smolt. Istedenfor en
produksjon som følger de naturlige sesongene og får mye fisk av
samme størrelse ved et gitt tidspunkt, kan man ved sesonguavhengig
produksjon få fisk av ulik størrelse til ulike tider og treffe
markedet mye bedre.
Beste vaksinetidspunkt
Melingen forteller at mens produksjonen av fisk har økt betydelig,
har forbruket av antibiotika nesten gått ned til null.
– Dette skyldes selvsagt både økt kunnskap om fiskehelse
og økt bruk av vaksiner. Fiskehelsebiologen har fått flere gode
tilbud, både fra vaksinefirma og internasjonale oppdrettsbedrifter.
For eksempel er det stor interesse for å finne det optimale tidspunktet
for vaksinering av laks.
– Næringen har pengekapital, men mangler kunnskapskapital,
hevder Melingen, som selv har jobbet innenfor næringen og som
forskningsjournalist i Norsk Fiskeoppdrett.
De siste årene har han også arbeidet med internettbasert undervisning
innen havbruk, et etterspurt tilbud innen næringen og blant studenter.
Næringen må øke sin kompetanse om fiskehelse og fiskesykdommer,
for et eneste sykdomstilfelle kan koste oppdretteren store summer.
Til tross for utsiktene til langt høyere lønn i det private næringslivet
satser Melingen på å bli noen år til ved UiB.
– Det vil gi meg muligheten til å gå i dybden av fagfeltet,
men jeg kan ikke love noe. Kanskje sitter jeg om noen måneder
i en jobb i det private, sier fiskehelsebiologen.
|
