Universitetet i Bergen sine hovedsatsings-
områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Spenning bak tallene

Matematikk er ikke for tørrpinner. Det viser professor Audun Holme i sin bok om matematikkens historie.

Tekst: Mia Kolbjørnsen   Foto: Odd Mehus

– Det er viktig å formidle matematikkhistorien. Mange av matematikerne hadde veldig spennende liv og var aktive aktører i alt som skjedde i samfunnet. Det dreier seg om virkelig levende mennesker, slett ikke bare anemiske nerder, sier Audun Holme om bakgrunnen for boken Matematikkens historie. Fra Babylon til mordet på Hypatia. Boken kom ut tidligere i år og prosjektet gav Holme Fagbokforlagets fagbokpris i fjor. Matematikkprofessoren er allerede i gang med en oppfølger, som har den foreløpige arbeidstittelen Fra arabiske viser til Niels Henrik Abel.

– I et tidligere intervju ble jeg konfrontert med at dette måtte da være et slag i ansiktet for alle med matematikkangst. Det provoserte meg litt, sier Holme.

For matematikkens historie skal kunne leses både som en bok om matematikk, men også som en ren fortelling. Og selv om enkelte av regneeksemplene kan være vanskelige å følge, er her nok av spennende stoff om historien rundt de matematiske oppdagelsene. Historien helt fra sivilisasjonens vugge, fra Mesopotamia, det gamle Egypt, Kina, India og Hellas. Det helt spesielle med matematikken, i forhold til andre vitenskaper, er at den tidlige kunnskap menneskene fant om tallene, stort sett er like gyldig i dag, som for 4-5000 år siden.

– Det har gitt meg et nytt perspektiv på mitt eget fag å vite at jeg står i en tradisjon som er mange tusen år gammel.

De glemte kvinnene

Holmes første bok avsluttes med mordet på Hypatia i 415 e.Kr., en begivenhet som markerer avslutningen på den klassiske sivilisasjonen. Hypatia var leder av den neoplatoniske skolen i Alexandria. Hun var matematiker, astronom og naturvitenskapskvinne. Hun var medlem av bystyret i Alexandria, en av den romerske prefektens nærmeste rådgivere og en legendarisk skjønnhet. Hun endte sitt liv som offer for den fundamentalistiske patriarken Kyrill, som anså de hedenske neoplatonikerne som sine verste fiender. Hypatia var en fremragende og betydningsfull kvinne. Men hvor mange har hørt om henne i dag?

– Det er forferdelig hvordan kvinnene er blitt så til de grader usynliggjort opp gjennom historien. Dette gjelder ikke bare Hypatia. Pytagoras' hustru Teano og hans tre døtre var også pytagoreere og arbeidet med det gylne snitt. Hvor mange har hørt om dem? Og hva forbinder du for eksempel med Florence Nightingale?

– Sykepleie?

– Ja, men færre vet at hun grunnla medisinsk statistikk og var medlem av prestisjetunge statistiske societies både i England og USA. I Holmes neste bok kommer flere spennende kvinnebiografier, blant annet om den interessante franske matematikeren Sophie Germain, som til å begynne med gav seg ut som mann for å få ta del i matematikkundervisningen.

Hjernetrening

Mange av de klassiske regneoppgavene i Matematikkens historie er poetisk vakre, som små dikt. Her er en oppgave fra Bhaskara, den siste store indiske matematiker i middelalderen.

Et halsbånd gikk i stykker under en kjærlighetsstrid.
En tredjedel av perlene falt ned, en femtedel ble ligg
ende på løybenken, en sjettedel fant piken, og en tien-
dedel samlet elskeren sammen. Seks perler ble igjen
på snoren. Hvor mange perler hadde det vært på snoren?

Løsningen blir å bruke en metode kalt Regula Falsi, en inversjonsmetode: Ta et tall som passer med å ta tredjedel, femtedel og tiendedel, ta for eksempel 60. Da falt 20 perler ned, 12 ble liggende på løybenken, 10 fant piken og 6 samlet elskeren sammen. Det blir til sammen 48, og her blir det 12 perler igjen på snoren. Det er dobbelt så mange som i virkeligheten, derfor er 60 dobbelt så mye som det rette svaret. Svaret er derfor 30 perler.

– Sannheten er at vi trenger å bryne oss på abstrakte problemstillinger, sier Holme, som er bekymret over utviklingen i skolen. Han synes han ser tendenser til at mange unge har manglende trening i å beskjeftige seg med ikke-triviell litteratur.

– Å si at vi ikke trenger å kunne grunnlaget, fordi vi i dag har kalkulatoren, er omtrent som å si at det ikke er nødvendig å løpe, fordi vi kan ta drosje.