Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Det amerikanske universitetet

Det amerikanske universitetet Det er langt fra bare effektivitetstenkning og instrumentalistiske kunnskapsidealer som preger den amerikanske akademiske kulturen. Bildet er mer nyansert enn som så, skriver stipendiat Cathrine Holst.

Mange har med rette kritisert det Rune Slagstad kaller "den dominerende anglo-amerikanske tilpasningsreformismen" i norsk forsknings- og utdanningspolitikk. Både i Mjøs-utvalgets utredning Frihet med ansvar, og i stortingsmelding nr. 27 Gjør din plikt – krev din rett, gjøres det stadig positive sammenligninger mellom den foreslåtte markedsteknokratiske universitetsmodellen og utviklingstrekk i organiseringen av amerikansk forskning og høyere utdanning. Etter å ha vært tilknyttet New School for Social Research i New York et halvt år, har jeg ikke blitt mindre kritisk til de nasjonale strategiene for fremtidens universitets-Norge. Men jeg har blitt mer overbevist om at amerikanske akademiske institusjoner ikke kun fremmer den "nyttige dannelse", for å bruke Mjøs-utvalgets nytale.

Uten å ville hevde at mine erfaringer er representative, eller at New School er et typisk amerikansk universitet, har jeg ikke opplevd å møte en amerikansk akademisk kultur utelukkende preget av effektivitetstenkning og instrumentalistiske kunnskapsidealer. Det amerikanske universitetet har langt fra fremstått som dannelsesuniversitetets motsats, noe det gjør både i Slagstads kritiske analyser og i "tilpasningsreformistenes" styringsdokumenter. Amerikanske tilstander på sitt beste er tvert om kjennetegnet av intellektuell nysgjerrighet, kollegial respekt og en tro på verdien av kollektiv kunnskapssøken. På New School er oppmøtet på de mange tverrfaglige seminarene der den vitenskapelige staben samles for å presentere, kritisere og diskutere hverandres ganske så ulike prosjekter, bemerkelsesverdig. Det samme er intensiteten i diskusjonene. Den amerikanske seminarkulturen fremstår som påfallende argumentativ og demokratisk. I større grad enn det jeg er vant til fra hjemlige akademiske sammenhenger – og jeg kommer altså fra et land som påstås å ha tusenårige egalitære tradisjoner – lyttes det til det bedre argument fremfor "den bedres" argument. Det er enklere å se sammenhengen mellom professoral autoritet og graden og omfanget av overbevisende professorale resonnementer.

Om man, som meg, ikke akkurat kan briljere med det engelske språk, om man kommer fra en annen verdensdel, om man har et annerledes problemfokus, opplever man om igjen og om igjen at andre er opptatt av å forstå, i ordets mest bokstavelige forstand. Utsagn fra studenter i seminarrom og auditorier møtes i stor grad – det er i hvert fall min opplevelse – med det deliberative alvoret det fortjener. Studentene utsier dessuten noe til stadighet. Ikke alt er like lærd, men ytringsmotet, selvstendigheten, og driven etter å mene på en velbegrunnet måte, er beundringsverdig.

Dette skyldes ikke minst at studentene møter professorer som etter et langt liv på barrikadene, fortsatt har krefter til å engasjere seg i presserende samfunnsspørsmål. Kanskje er det lettere å bevare troen på at noe er at stake når man i offentlige ordskifter stadig blir konfrontert med nyliberalistiske ideer formulert og promotert av et stadig økende antall pengesterke tenketanker, og ens øverste politiske leder heter George W. Bush. Kanskje kan en professor med bedre samvittighet trekke inn årene i et sosialdemokrati der råskapen ikke så åpenbart ulmer under overflaten. Men alt er jo heller ikke helt som det bør være her hjemme. Og uten en kritisk opplyst offentlighet blir det heller ikke helt som det bør være, verken innenfor eller utenfor Norges grenser.

Nå har jeg også ublide minner fra USA, og selvfølgelig en rekke ankepunkter mot amerikansk forskningskultur- og organisering. Slagstad bommer ikke helt med sine beskrivelser. På en del punkter bommer han slett ikke. Men jeg har ikke på noe tidspunkt angret på at jeg la min første akademiske dannelsesreise nettopp til New York. Det amerikanske universitetet preges av en akademisk kultur som jeg av og til savner i norske universitetsmiljøer, og av verdifulle dannelsesidealer, om enn av en litt annen type enn dem som ble fostret ved Slagstads tyske Bildungs-universitet. De ble imidlertid skapt for og i en tid som tross alt ikke lenger er vår egen.