Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Stående invitasjon fra Clinton

"Oh, is it you, mister Welfarestate!" Det er Stein Kuhnle som får denne spesielle bemerkningen under en middag med sosialministeren i Sør-Korea. Det er heller ikke mange på universitetet som har en stående invitasjon fra Bill Clinton.

Så mye reiser Stein Kuhnle rundt med kunnskap om velferdsstaten i bagasjen at politiet har gitt ham to pass. For hvis han har levert inn det ene for å få visum til en utenlandstur, skal han gjerne ut på en annen reise i mellomtiden.

"UiBs utenriksminister" har hittil i år foretatt 14 faglige reiser, de aller fleste til utlandet. 8 til er planlagt i løpet av de få månedene som er igjen av året.

– Hva gjør du med alle bonuspoengene?

– Noen går til instituttet og noen går til meg. Men jeg bruker den bare til nye faglige reiser, sier Kuhnle.

Sånn sett er det ikke rart at Kuhnle er den på UiB som reiser mest. Han har et nettverk som spenner over hele kloden. Dette pleier han flittig på epost.

Med velferd til Sør-Korea

Det er høyt under taket i kontoret i Christies gate. Her er verden til stede på flere måter enn i form av en globus-badeball på hattehyllen. På veggen henger en invitasjon fra Bill Clinton til å besøke Det hvite hus, side om side med mer eller mindre leselige utmerkelser fra hele kloden. Det er tydelig at det særlig er i Sørøst-Asia Kuhnle har fått fotfeste. Som en av 12 forskere ble Kuhnle nylig bedt om å vurdere den sør-koreanske regjeringens nye velferdsprogram.

– Presidenten er for, men mange er skeptiske til for mye velferd. Det er noe de forbinder med byråkrati og liten produksjon. Jeg forsøker å avlive slike myter. Min oppgave var å vurdere det sør-koreanske programmet opp mot europeiske velferdsstater, sier Kuhnle.

Velferdsprogrammet representerer noe nytt for denne delen av verden.

– De har innført allmenn arbeidsledighetstrygd og sosiale forsikringer basert på en nasjonal fattigdomsgrense. Det interessante er at de ser etter modeller i Europa og ikke i USA, som har vært det dominerende forbildet for ikke-vestlige land. Denne trenden er i ferd med å snu, og flere og flere retter blikket mot Europa, sier Kuhnle, uten å legge skjul på at han er fornøyd med det.

– Dette kan være maktpolitisk viktig i en globalisert verden. Det er viktig at den politisk-kulturelle utviklingen ikke bare følger økonomisk makt, sier han.

Økonomisk likhet viktigst

– Hva fungerer best med den norske velferdsstaten?

– Det at vi har en relativt jevn inntektsfordeling skaper mindre omfang av fattigdom og større samhørighet. Dette fører igjen til mindre kriminalitet.

– På grunn av pensjonsordningen er det liten fattigdom blant eldre i Norden. Mange av dem tilhører tvert imot de bedre stilte i befolkningen. Her har det blitt et stort skille mellom virkeligheten og den politiske debatten. Det er en stor ubalanse mellom hva folk tror og slik det faktisk er. Det samme gjelder for helsevesenet. De verste eksemplene blir trukket fram, men et stort flertall er fornøyd, sier Kuhnle.

Også retten til fødselspenger er en av de ordningene Kuhnle trekker fram.

– I Sør-Europa går fødselsraten ned. Der føder kvinnene gjennomsnittlig 1,2 barn. I Norge ligger fødselsraten på 1,8. Dette har ganske sikkert med velferdsordninger å gjøre, og kvinnenes mobilisering inn i politikken her i nord.

– Finnes det ingen tapere i det norske velferdssamfunnet?

– Jo, de som er utenfor arbeidslivet og som er uorganisert, er nok de svakeste. Disse har liten mulighet til å øve press mot myndighetene og vinne fram med saker i valgkampen. Er du enslig og syk, stiller du heller ikke så sterkt. Også funksjonshemmede har falt utenfor i mange sammenhenger.

Her mener Kuhnle at forskningen har en viktig funksjon.

– Forskningen løfter fram grupper som ikke er så synlige. Den er opptatt av de som faller utenfor.

Det ene av Kuhnles pass ligger øverst i en papirbunke på kontorpulten hans, klar til bruk. Men selv om han synes det er viktig å reise ut, synes han også det er viktig å trekke gjesteforskere hit.

– Vi har alltid vært et utadrettet institutt. Helt siden Stein Rokkan startet instituttet, er vi kjent for å være på farten. Han er mitt forbilde. Men dessverre jobbet han mer enn helsen kunne holde. Det prøver jeg å ta lærdom av.

– Hvordan da?

– På mange måter er det mindre stress i vår tid. Internett har gjort at du kan lese epost underveis, du slipper å svare på 200 brev når du kommer hjem. Samtidig er du jo tilgjengelig hele tiden.

Det må være derfor han ikke har mobiltelefon. Ikke ennå. Innimellom øktene med veiledning, undervisning, planlegging av konferanse, osv. tar Stein Kuhnle en tur på SATS. Eller en tur på fjellet. Men kontorsjefen på instituttet er litt bekymret, og har prøvd å få ham til å roe ned reisingen noe. Så langt har det ikke nyttet.

Vil lære av andre

Stein Kuhnle var ansvarlig for den internasjonale konferansen European Security and Global Politics som ble holdt i Bergen 27.-29 september. Epost: stein.kuhnle@isp.uib.no

Mild, smilende og engasjert som Kuhnle er, kan man godt tenke seg at han blir forvekslet med en annen yrkesgruppe som også reiser mye.

– Det er klart det er en viss sammenheng mellom hva man tror på og det man forsker på. Men jeg vil ikke bli oppfattet som noen misjonær for den skandinaviske velferdsstaten, sier Stein Kuhnle.

– Hvorfor ikke?

– Min målsetting er å forstå og forklare, ikke å misjonere. Det er mange former for velferd, og det går mange ulike veier dit. Det kan jo tenkes at vi har noe å lære av andre også.

– Som hva da?

– Familienettverket har nok blitt svakere her. Mange i andre land reagerer på at staten har overtatt familiens tradisjonelle oppgaver, som pass av barn og eldre. Skulle en hatt sterkere familier, ville det kommet i konflikt med den økende mobiliteten og moderne økonomi. Men det kan kanskje tenkes bedre måter å få balanse mellom alle ønsker, krav og gjensidige forpliktelser i livet enn det vi har klart så langt.

– Har du opplevd en bedre velferdsstat enn vår?

Stein Kuhnle ler og vrir seg i stolen. Han nevner bedriftshelsetjenesten som han har sett bedre eksempler på i andre land. Så sier han det er dyrt å gå til tannlege i Norge, mens både Tyskland og Storbritannia har subsidiert tannlegetjenestene på samme måte som legetjenester.

– Det er rart vi har godtatt dette i Norge, undrer velferdsforskeren.

Veiledning med fjernkontrollen.

– Arbeiderpartiet tapte valger, har ikke velferdsstaten appell lenger?

– Det er nok et symptom på at vi ikke har god nok tillit til de som har makten. Delvis kan det skyldes at vi tar godene for gitt, men mange reagerer nok på helsekøene. Det må være noe med organiseringen og utnyttelsen av utstyr og arbeidskraft. Det er jo paradoksalt at et så rikt land som Norge sender pasienter til utlandet.

Datamaskinen tar en liten trall hver gang det kommer inn en epost. Og Stein Kuhnle er rask med å åpne og gi svar. Det er han også om han er i utlandet. Derfor heter han bare "fjernkontrollen" for mange studenter.

– Det fungerer like bra å gi veiledning fra utlandet som når jeg er hjemme, sier Kuhnle.

Men nå er han personlig tilstede for en av de mange grunnfagsstudentene som får veiledning. Hun har ikke kommet så langt i oppgaven, men Kuhnle geleider henne gjennom begreper som formell og reell suverenitet, demokratisk underskudd og autonomi. Instituttet har alltid praktisert obligatorisk veiledning for grunnfagsstudenter, og Kuhnle følger dem tett opp.

– Da må du gi lyd fra deg senest om ti dager, sier Kuhnle til studenten før hun går.

Mer overvåking

Til tross for at Kuhnle er en flittig bruker av epost og internett, mangler det ikke papir på det enorme skrivebordet hans. De er sirlig plassert i bunker som blir holdt på plass ved hjelp av pyntegjenstander. De fleste av dem har han fått i gave av universiteter i Asia. Det eneste Kuhnle har kjøpt selv er et porselenseple. Det var så fint og fristende at han bare måtte kjøpe det. Kunnskap kommer ikke gratis.

– Hva er drivkraften?

– Først og fremst nysgjerrighet. Jeg må stadig vite mer om verden. For meg kom verden og internasjonale aviser inn veldig tidlig gjennom min far, som var redaktør for Morgenavisen. Vår familie har alltid reist mye. Min første utenlandstur var til London som guttunge. Det største var å se fotballkampen mellom Arsenal og Blackpool 1-1.

Eplet lyser fint opp i papirbunken. Glatt og rent og skinnende. Like rent ser ikke verden ut de dagene vi tilbringer med Stein Kuhnle. Da har New York for under en uke siden fått et sår som blør over tv-skjermer og avissider over hele den vestlige verden.

– Dette er vel også et resultat av globaliseringen?

– Politikere verden over har gått inn for å bygge ned nasjonalstatens grenser, men åpenheten medfører alltid en risiko, og det er det vi nå ser et skremmende eksempel på. Men jeg tror ikke vi kan leve et godt liv med stengte grenser. Økonomisk har vi nytt godt av å ha åpne grenser i Norge. Jeg tror ikke grensene kommer til å stenges igjen, men jeg tror det vil bli mer overvåkning og kontroll, større internasjonal etterretning.

– Men du da, er du villig til å bli mer kontrollert og overvåket?

– Ja, jeg vil jo reise trygt.

Akkurat nå er Stein Kuhnle glad for å være hjemme. Det er også de som er rundt ham.

Samarbeid mot terrorisme

Om det er mye elektronisk nettverksbygging fra kontoret, er det nettverket som eksisterer noen meter lenger ned i gata vel så viktig for Kuhnle.

– Vi har løst mange verdensproblemer rundt disse bordene, sier Kuhnle og hilser på flertallet av de som kommer inn i kaféen Brød&Vin.

Disse dagene har terrorisme så klart vært på tapetet.

– Det som har skjedd i New York representerer et sivilisasjonsbrudd. Det er helt nytt at man bruker sivile liv og fly som våpen på denne måten. Det er et eksempel på en ny type ekstrem ondskap.

Uka etter terroraksjonen er preget av usikkerhet, også for en statsviter med internasjonal politikk som forskningsfelt. Men han mener det må komme en reaksjon.

– Slike aksjoner kan ikke stå ubesvart. Men det må ikke nødvendigvis komme i form av en bombe.

– Jeg tror men må svare på mange plan. Hvis flere land klarte å slå til mot terrorisme samtidig, ville det vært enormt effektivt. Jeg tror terroristene kan oppspores ved hjelp av internasjonal etterretning og samarbeid mellom politiet i ulike land.

– Det er viktig å jobbe langsiktig med å bygge opp større politisk samarbeid og demokrati. Fredsforskning viser at demokratier ikke går til krig mot hverandre. Større økonomisk og sosial likhet i verden er også god politikk for å fremme en fredeligere verden.

– Det er mange grunner til at den økonomiske utviklingen har blitt så skeiv. Det er litt for enkelt å si at USA har skylden. Det handler også om kultur, religion og indre makthaveri i de fattige landene. Sørøst-Asia viser at det er mulig. Sør-Korea var på 50-tallet like fattig som mange afrikanske land er i dag. Det at en god del tidligere utviklingsland har klart å utvikle seg raskt økonomisk er tegn på at det er mulig, selv med sterke økonomiske makter i vest, sier Kuhnle.

Flere jenter

Selv om verden er i spenning, må hverdagen gå sin gang, selv for en professor i politikk. I et seminarrom i SV-bygget snakker Kuhne om spenningen mellom autonomi og fellesskap for en gruppe mellomfagsstudenter. Et stort flertall av dem er jenter. Kanskje vil noen av dem bryte seg inn i mannsbataljonen på instituttet om noen år. I hvertfall håper Kuhnle det.

– Det tragiske er at nå som jentene står klare med doktorgrad i bagasjen, så er det ikke ressurser til å ansett dem.

Stein Kuhne bruker ikke manus under forelesningen, derimot har han god hjelp av hendene sine. På tegnspråk "snakker" han om kloder, fellesskap og avstand. Men midt i en diskusjon bryter han av litt brydd.

– Jeg har et nytt møte kl. 14.00, jeg.

Det er bare få skritt over til Senter for samfunnsforskning (Sefos), der det er redaksjonsmøte i Tidsskrift for velferdsforskning som Kuhnle er redaktør for. Men i løpet av de få minuttene det tar å komme seg over, rekker Kuhnle å snakke med en student. Det går i ett, og i mellomtiden står datamaskinen til Kuhnle og synger epost-melodier. Vi får vite at arbeidsdagen begynte litt for sent denne dagen.

– Jeg var ikke på kontoret før ti over åtte. Rakk ikke bussen.

– Hvor lenge er du på jobb?

– Mine dager begynner tidlig og slutter sent, men det er ikke noe å skryte av, sier Kuhnle.

Hvis UiB-uglen på kontoret til Kuhnle hadde hørt det, ville den sikkert smile litt lurt. Den fikk Kuhnle på 50-årsdagen,en god stund før han hadde vært ansatt i 25 år.

– Universitetsdirektøren regnet med at i antall timer hadde jeg jobbet for mer enn 25 år allerede.

Redaksjonen på Sefos går igjennom manus for neste utgave av tidsskriftet. Tre timer skal møtet ta. Det er lite snikk-snakk med Kuhnle som leder, men mye latter. Så kan han heller ikke fordra ineffektive møter med mye utenomsnakk.

Europeer på sin hals

Et ord som ofte dukker opp i Kuhnles vokabular er EU.

– EU-medlemskap er jo litt betent på universitetet, sier Kuhnle, og vi aner det har gått en del høylytte diskusjoner om dette emnet. Ikke minst på Brød&Vin.

– Men jeg mener nå at det følger logisk ar vi også er med politisk når vi er med økonomisk. Siden vi ikke er med i EU har vi veldig liten debatt om EU-spørsmål i norsk politikk, selv om vi blir styrt av en rekke direktiver gjennom vårt EØS-medlemskap. Det synes jeg er trist. Det skaper et demokratisk underskudd, sier Kuhnle.

Selv om han reiser mye i hele verden, er hjertet hans i Europa.

– Jeg har ikke blitt helt globalist ennå. Jeg føler meg som européer, bergenser og nordmann – i den rekkefølgen.