Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Kartlegger
destruktive ledere

I følge psykologene Anders Skogstad og Ståle Einarsen er det mange tyver og tyranner blant norske ledere. De er destruktive ledere som bruker makt på en negativ måte.

Ut fra tidligere forskning på arbeidsmiljø og ledelse tror psykologene Anders Skogstad og Ståle Einarsen (foran) at 60 prosent av norske ledere er destruktive.

Skogstad og Einarsen har redigert boka Ledelse på godt og vondt som kommer ut til våren. I boka får blant annet destruktive ledere noen nye navn som skal gjøre det mulig å kjenne dem igjen på arbeidsplassen. Einarsen og Skogstad har sammen med Merethe Schanke Aasland og Anne Marie Sand Bakken kommet fram til noen nye begreper på destruktive ledere, og satt dem opp i en figur.

Tidligere forskning på ledelse har hatt en positiv innfallsvinkel, og har sett på om lederen er i stand til å ta vare på mennesker og arbeidsoppgaver. De som både tar vare på medarbeiderne og de oppgavene de skal gjøre, er gode ledere, mens de som er lite flinke til det, er en type Òla det skure"-ledelse. Men det finnes også ledere som er aktivt destruktive, enten overfor mennesker, arbeidsoppgaver eller begge deler.

Tyrannen

En type destruktiv leder som er spesielt vanskelig for medarbeiderne, er tyrannen. Ledere har makt, og makt gjør det mulig å tyrannisere andre.

– Tyrannen er en type leder som plager de som er under ham. Denne ledertypen kan være vanskelig å fjerne fra sjefsstolen fordi de overordnete i organisasjonen gjerne vil sette pris på ham. Den tyranniske lederen er ofte veldig effektiv og flink til å få oppgavene gjort, men er direkte brutal og plagsom mot sine underordnete, sier Einarsen.

– Denne lederen er det ikke lett å gjøre noe med, fordi de som står over og under har ulike oppfatninger. De som står over i organisasjonen, ser at han får fram resultater. De som jobber under en tyrann, kan derfor bli overhørt og oversett, selv om de opplever å bli direkte plaget.

– Det beste rådet jeg kan gi til de som har tyranniske ledere, er å slutte i jobben. Jeg skulle ønske det var et annet råd, men å kjempe mot en tyrann har sin pris både helsemessig og jobbmessig. Du kan selvsagt prøve å beskytte deg mot ham eller prøve å bekjempe tyrannen gjennom fagorganisasjonen eller de andre medarbeiderne. Men den beste løsningen tror jeg faktisk vil være å tenke at Òher trenger ikke jeg å være lenger", sier Einarsen.

Han definerer makt i arbeidslivssammenheng som det å få folk til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort.

– Noen ganger er lederen nødt til å ta i bruk tiltak som medarbeiderne ikke liker, men hvis det direkte går ut over helsen til de ansatte, er lederen tyrannisk.

Avsporet leder

Anders Skogstad har skrevet en doktoravhandling som pekte på konsekvensene av destruktiv ledelse. Han fant ut at bortimot fire prosent opplever å bli direkte mobbet av sjefen, men dette er antakelig bare toppen av et isfjell. Det er langt flere som har det ubehagelig uten at de blir direkte trakassert eller syke.

For medarbeiderne er det den tyranniske lederen eller lederen som er avsporet, som er verst å ha med å gjøre. Men i motsetning til tyrannen, er den avsporete lederen lettere å bli kvitt fordi de som er overordnet i organisasjonen heller ikke vil være fornøyd med han. Den avsporete lederen er nemlig verken god til å ta vare på sine medarbeidere eller på oppgavene til organisasjonen.

– En leder som både har dårlig menneskeorientering og oppgaveorientering vil være lett å avsløre, i hvert fall om organisasjonen er avhengig av effektivitet. Den avsporete lederen er på en måte den verste typen, men han vil antakelig ikke være lenge på en og samme arbeidsplass, sier Einarsen.

Tyven

Å ha makt som leder kan også misbrukes på den måten at man styrer resurssene bort fra organisasjonen. Tyven er positiv overfor medarbeiderne, men destruktiv overfor arbeidsoppgavene. Han er snill med folk, men blokkerer for ressursene og motvirker organisasjonens mål og arbeidsoppgaver.

– Jeg har møtt mange tyvaktige ledere, offentlig sektor er full av slike ledere, sier Einarsen.

– Den tyvaktige lederen styrer aktivitetetene og ressursene på en slik måte at det går ut over det egentlige målet til organisasjonen. Den tyvaktige lederen kan direkte hindre folk i å gjøre jobben sin, eller ha fokus på andre mål enn organisasjonens. Han stjeler medarbeidernes tid og oppmerksomhet, men er ofte en veldig grei og fleksibel type. Medarbeiderne vil sjelden se på han som noe problem. Det groveste eksempel på tyven er en som gjør underslag.

– Men det kan også ha mindre dramatiske og mer skjulte utslag. Den tyvaktige lederen er ofte vanskelig å oppdage fordi han som oftest vil være beskyttet av de underordnete. De overordnete får derfor et problem med å bli kvitt ham, selv om de merker at noe er galt i organisasjonen.

Empirisk undersøkelse

Einarsen og Skogstad skal nå gå i gang med å kartlegge framveksten av disse ledertypene. Ut fra tidligere forskning på arbeidsmiljø og ledelse, har de en antakelse om at så mye som 60 prosent av lederne er destruktive.

– Vi tror at destruktive ledere vil være lettere å oppdage og fjerne i organisasjoner der effektiviteten er lett målbar. Det kan være verre å bli kvitt en slik leder i organisasjoner hvor effektiviteten ikke er målbar. Universitetet er en slik organisasjon. Vi tror det finnes flere destruktive ledere i offentlig sektor enn i privat, sier Einarsen. Det vil komme for en dag når den empiriske undersøkelsen er ferdig.

– Vi skal nå gå i gang med å intervjue ansatte i mange ulike bedrifter, både i bergensregionen og andre steder. På grunn av den store gruppen som tar etterutdanning i arbeids- og organisasjonspsykologi, har vi stor tilgang på arbeidsplasser.

Det var Svein Kile som på 1980-tallet startet forskning på destruktiv ledelse. Han gjorde undersøkelser som pekte på helsefarlige konsekvenser av dårlige ledere. Men en ting er å skape et begrepsapparat på destruktive ledere og kartlegge omfanget av dem, et annet spørsmål er hvorfor de blir destruktive. Skogstad og Einarsen er mest opptatt av å se på lederens adferd.

– Å få makt gir store muligheter til å bli korrupt. Det er en situasjon som gir mulighet for egennytte. Men ledere kan også føle seg totalt avmektige i sin lederrolle. Det blir de heller ikke gode ledere av. Det gjelder å bruke makten på en positiv måte.

Dårlige personligheter?

En vanlig forklaring på dårlige ledere er at det er personligheten deres som gjør dem destruktive. Altså at det er en bestemt type mennesker som er destruktive.

– Noe kan nok forklares ut fra det, men langt fra alt. En folkelig betegnelse på en destruktiv leder, er psykopat. Vi er skeptiske til det begrepet. Hvis vi ser på den psykiatriske diagnosen for psykopat, er det de færreste som kan betegnes som det, og de som er det, vil neppe klare seg som ledere, sier Einarsen.

Derimot mener han at psykotisisme er en egenskap som alle mer eller mindre har. Det kan gi utslag som sterk selvhevdelse, aggressjon og maskulin fremtoning. Men det er også to sider ved det å være tøff.

– En utfordring for alle ledere er å klare å være tøff utad og myk innad. Norsk kultur er veldig ambivalent til dette. Tøffhet er ingen hedersbetegnelse i Norge. En annen vanlig karakterisikk av dårlige ledere er at de er manipulerende. Men heller ikke dette mener Einarsen er entydig negativt.

– Kan man være en god leder uten å være manipulerende? Tenk deg en leder som verken er tøff eller manipulerende. Det er ikke sikkert det vil være en konstruktiv leder. Antakelig vil det være mer av "la det skure" – typen eller i verste fall den avsporete lederen.

Et ord som ofte dukker opp når en leder skal omtales, er karisma.

– Den karismatiske lederen har driv og får folk med seg. Men det finnes både en positiv og en negativ karismatisk leder. Den som er sosialt karismatisk og jobber for fellesskapet, eller den som bruker sin karisma til egennytte. Her finnes det mange eksempler fra politikkens verden. Han mener Bill Clinton er en type leder som er sosialt karismatisk, mens Hitler er et typisk eksempel på en som utnytter sin karisma til egennytte.

Skogstad og Einarsen mener det er problematisk å snakke om destruktive ledere ut fra deres personligheter. Det er det de gjør som er det viktigste, mener de to psykologene.

– Noen vil også "unnskylde" destruktive ledere med at de har en stresset arbeidsdag og er destruktive som følge av den krevende situasjonen de befinner seg i. Men alle ledere har en leder over seg, og det går an å tilrettelegge situasjonen slik at de ikke blir destruktive. Det er vanskelig å være leder, og ledere bør læres opp til å bli gode ledere, slik at de bruker makten på en konstruktiv måte, og ikke destruktivt.