Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Kan khat gi kreft i munnhulen?

Khat – en sentralstimulerende plante. Bladene tygges, og gir en mild, amfetaminlignende rus. Ved Odontologisk institutt undersøker man nå om slik bruk kan fremkalle kreft i munnhulen.

– Foreløpige undersøkelser viser klare tegn til at så er tilfelle, forteller professor Anne Christine Johannessen ved instituttets avdeling for patologi.

Planten er i Norge regnet som et narkotikum, men fritak er innvilget i forskningsøyemed. I arbeidet har forskerne laget en egen kunstig munnslimhinne i laboratoriet. Prosjektet er spennende, men ennå i en tidlig fase. Først om tre til fire år kan de regne med å se resultater. Det er knyttet en doktorgrad til prosjektet.

Fullt utviklet munnhulekreft

Studerer celledød

– Vi er opptatt av å studere celleregulering, de biologiske prosesser som fører til at kroppen kvitter seg med celler som ikke har livets rett, sier Anne Christine Johannessen.

– Små celleforandringer – dysplasi – utvikler seg gradvis til en kreftsvulst som infiltrerer omkringliggende vev. Når kreft utvikles, oppstår det ubalanse i forholdet mellom celler som deler seg og celler som dør. Kreftcellene unnslipper de drepende signalene fra immunsystem eller medikamenter. Hvorfor, eller hvilke mekanismer som gjør at cellene unnslipper, er det altså viktig å kjenne til. Da kan vi gjøre kreftceller sårbare, og utvikle nye og bedre behandlingsmetoder, forteller Johannessen.

Et interessant prosjekt har til nå resultert i doktorgrad og viktige funn. I prosjektet ville forskerne finne en metode for å kvantifisere døende celler, og samtidig studere forandringer i gener og proteiner som regulerer celledød ved utvikling av munnhulekreft.

– Vi fant at ved munnhulekreft er forekomst av visse gener relatert til celledød. I tillegg fant vi lavere forekomst av enkelte proteiner i kreftceller sammenlignet med normale celler. Funnene kan danne grunnlag for kliniske studier om behandling og prognose for munnhulekreft. Vi går nå videre med dette, sier Johannessen.

Hvite flekker på munnslimhinnen, leukoplakier, kan være forstadiet til kreft.

Tidlig stadium av kreft på sidekanten av tungen.

Er snus kreft-
fremkallende?

– Vi har sammenlignet vevsprøver fra munnslimhinnen hos pasienter som har brukt toombak i Sudan, med vevsprøver fra pasienter som har brukt snus eller andre former for tobakk i Skandinavia. Arbeidet resulterte i en doktorgrad, og konkluderte med at det er forskjeller i forekomst av forandringer i spesielle gener og proteiner forbundet med kreftutvikling, forteller professor Anne Christine Johannessen.

Toombak, den lokale formen for snus som brukes i Sudan, er et stort elseproblem der. Bruken er svært utbredt, og man regner at det finnes omkring 5,5 millioner brukere i landet. Som andre snustyper inneholder den både nikotin og kreftfremkallende stoffer, såkalte nitrosaminer. Konsentrasjonen er langt høyere i toombak enn i de typer snus som er vanlig brukt i Norge og Sverige. Det er påvist sterk sammenheng mellom bruken av toombak og utvikling av kreft i munnhulen. Bruk av snus øker i Norge – Sverige ligger på verdenstoppen.

– Vi kan verken bekrefte eller avkrefte hvorvidt også bruk av snus kan føre til kreft i munnhulen. Forskerne strides her. Ved vårt institutt har vi ingen forsøk å støtte oss på i så måte. Det er imidlertid liten tvil om at konsentrasjon av nikotin og nitrosaminer spiller en rolle. Og siste ord er neppe sagt om denne saken, tror Johannessen.

Internasjonalt miljø

Odontologisk institutts patologiske avdeling holder til på Haukeland sykehus, adskilt fra sitt egentlige fagmiljø.

– På samme måte som medisinere er vi tannleger opptatt av å studere det som skjer i munnhulen. Ikke bare sykdom knyttet til tenner, slik man lett kan tro. Her på Haukeland har vi nært samarbeid med Gades institutt, samtidig som vi har medisinere knyttet til vårt eget institutt. Det gir samarbeid på tvers av profesjoner, en ordning vi er godt fornøyde med. Måten å organisere på er langt fra ny, den har røtter tilbake til 1960-tallet. Men først nå ser vi at andre miljøer følger etter, kommenterer Johannessen.

Forskermiljøet er lite, tett og uhyre internasjonalt.

– Det er riktig, vi er svært opptatt av u-landsforskning her ved avdelingen. Det gjenspeiler seg i våre prosjekter. Det fenger, både ute og hjemme. Vi opplever stor pågang av studenter, legger hun til.