Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

– Det kryr av kvalifiserte kvinner

– Kvinner er lønnsomme for bedriftene, så hvem har råd til å la være å verve dem til styrene? spør Monica S. Salthella, administrerende direktør i Skandia AS. Lovregulering for å sikre kvinneandelen i styreverv stiller hun seg imidlertid skeptisk til.

Monica S. Salthella mener det kryr av dyktige kvinner, men at disse sjelden får tilbud om attraktive styreverv.

– Det er ingen problem å rekruttere kvalifiserte, dyktige kvinner i styreverv, sier Monica Salthella. Og dermed avviser hun den mer tradisjonelle påstanden om at dyktige kvinner er vanskelig å oppdrive til styreverv i børsnoterte selskap.

– Kanskje det er mer betimelig å stille seg spørrende til mange av de mannlige styremedlemmene sine kvalifikasjoner. Ikke alle imponerer like stort, sier Salthella. Hun viser til forskning utført av Elisabeth Klevland og Yiang Miao ved BI når hun hevder at kvinner i lederposisjoner er lønnsomme for bedrifter

– Hvordan kan man da ha råd til å la være å ansette dem? spør hun. Selv har Skandia et styre bestående av seks medlemmer. Inkludert Salthella selv, er to kvinner. Medlemmene skiftes ut hvert andre år.

– Jeg har allerede to kvinnelige navn på blokken min, som jeg kontakter når det blir ledige verv, sier hun. Da vil Skandia være representert med over førti prosent kvinner i styret.

– Helt uproblematisk, mener Salthella.

– Det kryr av dyktige kvinner, men de får sjelden tilbudet. Selv bruker hun kvinnebasen.no når hun er på utkikk etter kvalifiserte kandidater. Kanskje ikke en typisk fremgangsmåte for hennes mannlige kolleger i lederposisjoner?

– Jeg ser at de noterer seg navnet på databasen når jeg snakker om dette i foredrag, sier hun. Salthella tror ikke lovregulering alene er rette veien å gå for å sikre kvinneandelen i styreverv.

– Kvinner som blir kvotert inn i posisjoner, får sjelden reell maktinnflytelse likevel. Jeg har mer tro på at bedriftslederne tar et mer aktivt ansvar.

– Men gjør de det?

– Jeg tror det kommer gradvis. Da jeg nylig var på utdelingen av årets styrelederpris, ble det lagt vekt påat de såkalte styregrossistene er en utdøende rase. Å sitte i et styre innebærer store oppgaver og tung strategiutvikling. Når du har 15-20 verv, har jeg liten tro på at du gjør en strålende jobb i samtlige verv. Bedriftene vil ikke ha styregrossister i framtiden, men næringslivet er en konservativ bransje. På grunn av den harde konkurransen, har de ikke hatt tid til å stoppe opp og tenke alternativt. Trenger de styremedlemmer, griper de gjerne til de nærmeste kandidatene de kjenner, og som regel er dette menn. I tillegg til at ledelsen må ta ansvar, er det viktig at kvinner som får tilbudet, griper sjansen og sier at de er med.

– Kvinneandelen har økt til 10,7 prosent i løpet av 25 år. Det går ikke særlig raskt?

– Det er økt fokus på dette nå. Bedriftene ønsker å bryte synergiene på styrerommene. Da er mangfold viktig, både når det gjelder bakgrunn og kjønn. Når jeg sier at kvinner er lønnsomme for bedriften, snakker jeg bedriftenes eget språk. Da er det lettere å få aksept og forståelse enn dersom man bare snakker om betydningen av myke verdier i bedriftsledelsen, sier Salthella.

Nei til lovgivning, ja til offentlig bidrag

– Dessverre henger vi igjen i gamle nettverk. Vi må bryte ut av disse for å lette rekrutteringen av kvinner som er minst like kvalifiserte som menn. Det sier Arne Skauge, som selv har og har hatt en rekke sentrale verv i offentlig og privat sektor.

Tekster: Marit Eikemo

Den tidligere finansministeren er også ekstern medlem av Det akademiske kollegium ved UiB.

– Jeg har bestandig vært forsiktig med å støtte lovregulering av private selskaper. En eventuell lovregulering vil gripe inn i eiernes råderett over egen virksomhet. Forvaltning av privat eiendomsrett er tross alt noe ganske annet enn offentlig forvaltning, som jo er politisk styrt, sier Arne Skauge, administrerende direktør i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

– Når det er sagt, er det svært bekymringsfullt at vi ikke har greid å slå igjennom med større kvinneandel i styrevervene. Vi må rette større oppmerksomhet på dette, påvirke og danne allianser i næringslivet. I en slik mobilisering vil NHO være en nøkkelorganisasjon, ifølge Skauge.

– Mitt syn er at kvinner er en ressurs som kompletterer kompetansen i næringslivet, men dessverre henger vi igjen i gamle nettverk.

– De gamle nettverkene blir stadig tettere, og makten overføres i større og større grad til det private. Vil det ikke bli vanskeligere å bryte gamle mønster?

– Det bør uansett ikke hindre oss i å være prinsipielle, sier Skauge. Til tross for sitt standpunkt mot lovregulering, mener Skauge at det offentlige bør ha en aktiv rolle i prosessen:

– Det offentlige kunne være behjelpelig med tilretteleggingen, for eksempel ved å føre kataloger over kvinneressurser. Dette ville lette informasjonstilgangen betraktelig. Når man i dag blir spurt om kvinnelige kandidater til styreverv, ender det dessverre ofte med at man ringer til en annen mannlig kollega. De tilgjengelige kvinnene har dessuten en tendens til å drukne i forespørsler, sier Arne Skauge.