Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Makten i møterommet

Omfanget av nettverk av overlappende styremedlemskap i det private norske næringsliv er blitt mindre. Og kvinneandelen er fremdeles meget lav.

Det er blant konklusjonene professor i sosiologi Sigmund Grønmo og universitetsstipendiat Trond Løyning trekker, etter å ha sett på nettverk og maktstrukturer i næringslivet gjennom en studie av overlappende styremedlemskap mellom norske bedrifter i perioden 1970-1995. Studien, som er en del av Makt- og demokratiutredningen 1998-2003, er snart klar for publisering.

Problemstillingene for studien kan oppsummeres i tre hovedspørsmål: Hvilken betydnning har overlappende styremedlemskap for makt og innflytelse? Hva kjennetegner nettverket av overlappende styremedlemskap i Norge, og hvordan kan dette nettverket forstås som maktstruktur? Hvordan endres nettverkmønstrene og maktstrukturene i perioden 1970-1995?

Unik studie

Spørsmålene drøftes ved hjelp av nettverksanalyser som bygger på data om samtlige styremedlemmer i alle bankene og de 200 største bedriftene for øvrig, for hvert femte år i perioden. Gjennom en unik empirisk og kvalitativ undersøkelse basert på uformelle intervjuer med elleve utvalgte styremedlemmer i ulike bedrifter, undersøkes også hvordan styremedlemmene selv oppfatter betydningen av overlappende styremedlemskap. Denne delen av studien foreligger også allerede som delrapport, publisert i april i år.

– Et viktig funn her er at det er et betydelig samsvar mellom våre teorier og styremedlemmenes egne oppfatninger, forteller Trond Løyning.

Overlappende styreverv er den forbindelsen som oppstår mellom to foretak når en person er styremedlem i begge foretakene. Vi kan snakke om at det dannes en direkte relasjon mellom to bedrifter, for eksempel ved at Einar Kloster er styreformann i Norsk Hydro, samtidig som han er styremedlem i Schibsted. Men hva skjer når Einar Kloster, møter styreformannen i Statoil, Ole Lund, gjennom at de begge er styremedlemmer i Schibsted? Da kan man si at det oppstår et indirekte bånd mellom Norsk Hydro og Statoil. Og disse indirekte båndene er av vel så stor interesse når man skal forstå hvordan nettverk fungerer i næringslivet.

De tre k'ene

– For å forklare hvilken betydning overlappende styremedlemskap har, kan vi svare som aktørene selv svarer, sier Sigmund Grønmo.

Nemlig at det innebærer informasjonsutveksling, læring av ulikt slag og et visst potensial for koordinering.

– Generelt sett kan overlappende styremedlemskap ofte føre til en felles forståelse av hva styrerollene innebærer og en felles oppfatning av næringslivets rolle i samfunnet. Men man lærer også konkrete ting av hverandre. Mange av våre respondenter trakk fram år 2000-problematikken, som et eksempel på når det kunne være nyttig å sitte i flere styrer og dermed få innsikt i hverandres erfaringer omkring dette, sier Løyning, som mener det finnes både positive og negative aspekter ved nettverkene i næringslivet.

– Vi snakker om de tre k'ene – kommunikasjon, kompetanseutvikling og koordinering, noe som kan gi et felles grunnlag for å bli samstemte om forståelsen av verden. Om dette er positivt eller negativt, avhenger av hvordan man ser på det. For en sentral bedrift er det selvfølgelig positivt å få spredd sin måte å se tingene på til andre bedrifter. Men på den annen side kan en for stor grad av koordinering mellom de mest sentrale bedriftene hindre alternative måter å løse problemer på i å komme frem, noe som igjen innebærer en fare for stor ensidighet i perspektiver og dermed for manglende kreativitet, mener Grønmo.

Demokratisk problem

Ser man på sammensetningen av styrene, finner man også en annen form for ensidighet. De består nesten bare av menn. Kvinneandelen har riktignok økt fra marginale 0,5 prosent i 1970 til 10,7 prosent i 1995. Men blant de 127 personene med mer enn ett styreverv dette året, var det kun 2 kvinner, og disse kvinnene hadde kun 2 verv hver. Selv i 1995 var det altså ingen kvinner som hadde mange verv i store foretak. Til sammenligning økte kvinneandelen i offentlige råd og utvalg fra 25 prosent i 1980 til 39 prosent i 1995.

– Styremedlemmene i bedriftene kan ut fra dette klart karakteriseres som en gutteklubb. Ofte brukes uttrykket "Gutteklubben Grei". Selv om vi ikke har studert alderssammensetningen, er det vårt inntrykk at "Gutteklubben Grey", er en enda mer passende betegnelse, sier forskerne. Disse kjønnsforskjellene har ført til at det nå foregår en høringsrunde i departementet omkring forslag til lovendringer, som skal føre flere kvinner inn i styrene også i de 600 privateide allmennaksjeselskapene i landet.

– Det er all grunn til å vurdere slike lovordninger, mener Grønmo. I det offentlige overholdes stort sett reglene om en kvinneandel på 40 prosent, men gjennom at det nå foregår en stor grad av deregulering og overføring av makt fra det offentlige til det private, mister kvinner makt.

– Det er et demokratisk problem, mener begge forskerne.

Når det gjelder hva som kjennetegner nettverkene i Norge, har forskerne funnet at omfanget av dem er mindre enn i de fleste andre land. Mulige forklaringer her kan være at vi i Norge har en tradijon for et utpreget korporativt system, der staten spiller enstor rolle.

– Vi finner blant annet at bankene spiller en mindre sentral rolle i nettverkene i Norge enn i andre land i Europa. Noe av grunnen til det er nok helt klart at bankene har vært strngere regulert her, blant annet gjennom konkrete lovbestemmelser omhvilke styrehverv bankdirektører har adgang til å ha.

Gjengangere i sentrum

Når det gjelder utviklingen de siste 25 årene, har forskerne også gjort andre interessante funn. Blant annet at hvilke bedrifter som er mest sentrale i nettverkene, jevnlig har forandret seg. Men at det hele tiden finnes et strukturelt senter i nettverket, som dannes ved at de aller mest sentrale bedriftene også har nære relasjoner til hverandre. Det finnes dessuten en enger krets av personer som er gjengangere i styrene til bedriftene i dette strukturelle senteret. Selv om senteret består av ulike bedrifter på ulike tidspunkter, utgjør altså disse gjengangerne et stabilt sentralt element i nettverket.

– Ut fra et maktperspektiv er dette ett av våre mest interessante funn, sier forskerne, som også trekker frem at studien ellers viser at omfanget av overlappende styremedlemskap nådde en topp i 1985, for så å gå ned på 90-tallet.

– Dette behøver ikke bety at nettverkene er blitt mindre betydningsfulle. En mulig forklaring kan nemlig være at det er de multinasjonale nettverkene som har overtatt. Dette er også noe flere av de intervjuede styremedlemmene antyder, forklarer Grønmo, som mener dette internasjonale perspektivet blir en viktig linje å følge i den videre forskning på nettverk og økonomisk makt.