
Psykolog John Furuli
er positiv til tvangsinnleggelse av rusmisbrukere, men mener at
den økonomiske siden av saken er betenkelig. En tvangsplass
koster like mye som tre til fem frivillige plasser. |
I sommer ble det foretatt en oppfølgingsundersøkelse
av de 23 rusmiddelmisbrukerne som har vært innlagt mot sin
vilje på Askøy Behandlingssenter i løpet av
perioden 1994 2000. Psykolog John Furuli har ledet undersøkelsen
og mener den gir grunn til forsiktig optimisme.
Halvparten av klientene vurderes ved oppfølgingen enten
som rusfrie eller som å ha et mindre alvorlig rusproblem
enn de hadde på innleggingstidspunktet (se tabell). For
en tredjedel vises ikke bedring i rusmønsteret, det betyr
at de ruser seg som før eller mer. Av de tre som er døde,
døde to av overdoser.
Askøy-undersøkelsen viser også at over halvparten
(56,5 prosent) gikk videre i frivillig behandling eller mor-barn
tiltak etter tvangsoppholdet. Furuli anser resultatene som positive,
på bakgrunn av at tvang etter § 6.2 i loven om sosiale
tjenester ikke er ment å være behandling, men et kartleggingstiltak
og et middel til å motivere for frivillig behandling. Han
legger til at behandlingssenteret ikke har like gode erfaringer
med å tvangsinnlegge eldre, det vil si de over 30 år,
eller gravide rusmiddelmisbrukere.
Liten bedring for gravide
Av de 23 innlagte var 6 gravide, og de utgjorde den gruppen
som viste minst bedring ved oppfølgingen. Kun én var rusfri.
Fem ruste seg som før eller mer (se tabell).
De påfallende forskjellene i resultater mellom de
gravide og de andre kan ha flere forklaringer. Det er mulig de
gravide møter andre og mer negative holdninger i systemet,
siden de er gravide. Kan det være at fokuset på det
ufødte barnet fortrenger andre behov den gravide har? En
annen forklaring kan være at gravide rusmiddelmisbrukere
før tvangsinnleggelsen ikke ruste seg like mye som de andre
tvangsinnlagte, fordi innleggelsen var gjort ut fra hensyn til
fosteret og ikke morens egen helse, sier Furuli.
Undersøkelsen viser at av de seks innlagte gravide var
fem opiatmisbrukere, og bare en alkoholmisbruker. Furuli mener
dette forholdet er interessant med tanke på alkoholmisbrukets
utbredelse og alvorlighetsgraden av de kjente skadevirkningene
alkohol kan ha for fosteret, men han synes det er vanskelig å
si noe sikkert om hvorfor det er så få alkoholmisbrukere
som blir tvangsinnlagt.
En årsak kan være at det ikke alltid er kjent
hvem som misbruker alkohol. Det kan også ha sammenheng med
at alkohol betraktes som "den gode fiende", og at det kan oppleves
som problematisk å behandle dem som bruker det samme rusmiddelet
som alle oss andre.
Oppfølging mangler
Ifølge Furuli fører økningen i antall tvangsvedtak
i Hordaland Fylkesnemnd de siste årene til at behandlingsinstitusjonen
ikke klarer å ta unna køene, og mange rusmiddelmisbrukere
blir sendt til andre tvangsinstitusjoner i Norge. Han etterlyser
derfor at det bevilges ressurser til flere plasser når det
først er vedtatt en lov om tvang overfor rusmiddelmisbrukere.
Det er imidlertid problematisk at ventelistene er enda
lengre til frivillige plasser. Lav behandlingskapasitet gjør
det vanskelig å finne egnede tilbud til klientene, og for
flere rusmiddelmisbrukere har vi ikke klart å finne egnede
frivillige tilbud etter tvangsoppholdet. Det reiser spørsmål
om det er etisk riktig å bruke tvang mot mennesker som vi
i neste omgang ikke er i stand til å følge opp.
Furuli konkluderer med at tvangsinnleggelse er riktig på
individnivå, fordi undersøkelsen på behandlingssenteret
viser at det går bedre med såpass mange etterpå,
og mange klienter uttrykker sin takknemlighet.
Imidlertid er den økonomiske siden av saken betenkelig,
siden én tvangsplass koster like mye som tre til fem frivillige
plasser, påpeker Furuli. I den foreløpige upubliserte
artikkelen "Har tvang effekt?" spør han blant
annet om ressursbruken i tvangssaker hemmer utviklingen av gode
frivillige tilbud.
Antall tvangsinnlagte klienter i
Hordaland og Sogn og Fjordane:
|
| |
etter § 6.2 |
etter § 6.2a |
| 1996 |
5
|
|
| 1997 |
3
|
1
|
| 1998 |
2(0)
|
2(2)
|
| 1999 |
13(3)
|
7(5)
|
| 2000 |
9(5)
|
3(2)
|
2001
(inntil 12. nov. 2001) |
11(4)
|
9(6)
|
Tabellen viser det totale antall vedtak om
tvangsinnlegging av rusmiddelmisbrukere etter §§ 6.2 og 6.2a i
Hordaland og Sogn og Fjordane. Tallene i parentes viser hvor mange
av det totale antallet vedtak som er midlertidige vedtak. Det
betyr at tabellen ikke refererer til antall personer som er tvangsinnlagt,
siden flere vedtak kan gjelde samme person.
Kilde: Fylkesnemnda for sosiale saker i Hordaland og Sogn og Fjordane.
|