Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Vil sikre Norges fiskerifremtid

Norge er ledende i Europa på både fisking og akvakultur, men fokus har i stor grad vært rettet mot produksjon og fangst – og ikke mot forståelse av grunnleggende livsprosesser i sjøen. Det var grunnen til at Forskningsrådet for fire år siden opprettet Sars-senteret. Nå håper Sars å bli Senter for fremragende forskning, for å sikre fremtidig grunnforskning – som også vil være nyttig for fiskerinæringen.

Professor Daniel Chourrout er leder for Sarssenteret.

Myndighetene fikk for alvor øynene opp for viktigheten av å styrke den marine forskningen etter en evaluering tidlig på 90– tallet. Det ble tydeliggjort at oppdragsforskning utgjorde en stor andel, og etablering av et miljø for grunnforskning ved Sarssenteret var et tiltak som ledd i å snu trenden.

Grunnforskning til nytte

– Fiskeindustrien vil i fremtiden ha behov for basiskunnskap om grunnleggende marine livsprosesser, mener lederen ved Sars-senteret, Daniel Chourrout.

Forskning og utvikling av ny kunnskap står sentralt i flere sektorer, som for eksempel medisin og jordbruk. Fiskerinæringen har i mindre grad enn andre sektorer fokusert på forskning og ny kunnskap. Vi vet ikke nok om marine organismer, deres livssykluser og gjensidig påvirkning innenfor økosystem. Dette er kunnskap som på sikt vil være avgjørende for å sikre opprettholdelse av fiskepopulasjoner under det press som fiske utgjør.

De fleste av livets innovasjoner oppstod i havet, men eksisterende kunnskap om genetikk og molekylærbiologi stammer i stor grad fra landdyr.

– De fleste marine arter er ignorert av moderne biologi, og her er et tomrom som må fylles, mener Chourrout.

– Dersom Norge skal satse mer på for eksempel oppdrett av skalldyr, blir det et stort behov for mer generell kunnskap om immunsystemet hos bløtdyr. Oppdrettsnæringen kan ikke beskytte seg mot angrep fra virus og parasitter. Virvelløse dyr har et immunsystem uten antistoffer og kan derfor ikke vaksineres. På dette området vil grunnforskning være svært nyttig.

Sars-senteret har i løpet av sin korte levetid posisjonert seg som et flaggskip innen molekylærbiologi med sin bruk av dyreplanktonarten Oikopleura dioca og Sebrafisk som modellorganismer.

Kobler molekylær- og marinbiologi.

Et av målene til Sarssenteret er å rekruttere unge forskere med bakgrunn fra molekylærbiologi og kunnskap om marine organismer.

– Marin forskning er ikke førstevalg blant unge forskere i dag, sier Daniel Chourrout, men håper dette vil endre seg. Molekylærbiologi utvikler seg nå i retning av et evolusjonært perspektiv, og marine dyr vil være sentrale når nye oppdagelser gjøres.

Både master- og doktorgradsstudenter i Bergen og Oslo får i dag undervisning av forskere ved Sars-senteret. Senteret deltar også i en rekke internasjonale programmer og er tatt opp i nettverket Marie Curie Training Sites. Senteret ønsker på sikt å etablere et eget doktorgradsprogram. I dag er doktorgradsstudentene ved Sars registrert ved Molekylærbiologisk institutt og Institutt for fiskeri- og marinbiologi. Marin molekylærbiologi, som er en av ambisjonene til Sars, er imidlertid ikke hovedfokus ved verken Molekylærbiologisk institutt eller Institutt for fiskeri- og marinbiologi.

Viktig avgjørelse

Ulikt de fleste andre forskningsmiljøene som går videre i konkurransen om å bli SFF, er Sars-senteret allerede etablert.

– Vi er etablert, folkene er her og vi har den fysiske infrastrukturen. Avgjørelsen om SFF vil være avgjørende for senterets videre drift og utvikling. Frem til nå har senteret vært drevet med støtte fra Norges Forskningsråd og KUF, og UiB har bidratt med infrastruktur.

– Det er to søknader fra Bergen som har gått videre i SFF prosessen med fokus på marine fag. De representerer klart komplementære prosjekt, og det blir spennende å se om begge blir antatt med full finansiering, sier Chourrout.