|
Det seier tidlegare prorektor Sigmund Grønmo. Han har hatt ein
sentral rolle som leiar for forskingsutvalet til Kollegiet, og
som leiar for arbeidet med Handlingsplan for fagleg profilering
og kvalitetsutvikling ved UiB.
Grønmo er oppteken av at universitetet no stiller opp med ressursar
og apparat for å bistå dei som er komne gjennom til siste runde
med å styrka søknadene framfor finaleheatet.
Eg ser det også som viktig at sentra me til slutt får, blir
organiserte og utvikla på ein slik måte at dei får størst mogleg
ringverknader for universitetet. Dei må ikkje berre bli viktige
for forskinga dei sjølv driv, men kunna styrka forskingsmiljøa
i noko større breidde. Ei slik integrering av desse sentra i universitetet
generelt, blir overmåte viktig, seier Grønmo.
Også dei fagmiljøa som ikkje kjem gjennom som Senter for framifrå
forsking kan få utbytte av konkurransen, meiner Grønmo.
Me må sørga for at dei positive evalueringane som svært mange
av søkjarane har fått, vert utnytta på ein god måte i andre samanhengar,
seier han.
Ikkje motsetning
Den einaste faren Grønmo ser ved ordninga med Senter for framifrå
forsking, er at ho kan koma til å gå på bekostning av dei små
fagmiljøa.
Det ville vera ei ulukke dersom dette skulle føra til ei utarming
av viktige, men små miljø. Dette må me passa på at ikkje skjer,
understrekar Grønmo.
Han viser til føresetnaden om at pengane til SFF skal koma frå
den nye forskingsfondet og at ressursane dermed skal bestå av
såkalla friske pengar.
Eg er svært positiv til tiltaket med SFF, og ser ikkje nokon
motsetnad mellom det å betra tilhøva og moglegheitene for spissane
samstundes med at ein tek vare på mangfoldet, seier Grønmo.
Mangfaldet er ein føresetnad for at ein skal oppdaga og få
utvikla spisskompetansen, sluttar han.
|