|
Det sier Frede Thingstad, professor ved Institutt for mikrobiologi.
Han blir leder for "Marine Pelagic Web Centre", hvis de når fram
i den avsluttende runden om å få status som Senter for fremragende
forskning (SFF).

Forskere fra seks forskningsgrupper
samarbeider om et SFF om havets økosystem. Her er noen av
dem: F.v. Frede Thingstad, senterleder, (mikrobiologi), Jakob
Stamnes (Fysisk inst.), Jarle Giske (fiskeri- og marinbiologi),
Gunnar Bratbak (mikrobiologi) og Jorun Egge (fiskeri- og marinbiologi).
|
Dette senteret er et av to på landsbasis, og det eneste i Bergen
som sorterer under området fiskerifag. Senteret vil kunne tilføre
ny vitenskapelig forståelse av nøkkelprosesser i næringskjedene
i havet ved å samle flere etablerte marine forskningsgrupper.
De fleste involverte forskere er i dag ved ulike institutter ved
Mat.Nat-fakultetet i Bergen. Senteret vil kombinere laboratorieforskning
og feltarbeid med matematiske modeller og teori, og vil være et
tverrfaglig senter med forskere fra mikrobiologi, marinbiologi,
matematikk og fysikk.
Senteret vil bygge på seks forskningsgrupper som hver
for seg fokuserer på spesifikke aspekter i næringskjeden og som
satt sammen vil bidra til å øke forståelse av det marine økosystem.
Senterets hovedmålsetting om grunnforskning på høyt internasjonalt
nivå går således hånd i hånd med det behov Norge som fiskeri-
og sjøfartsnasjon har for grunnleggende vitenskapelig erkjennelse,
sier Thingstad.
Fikk internasjonal oppmerksomhet
Mikrobiologer fra UiB vakte internasjonal oppsikt da de fant
ut at virus spiller en nøkkelrolle i havets økosystem. I 1989
publiserte flere forskere fra Institutt for mikrobiologi, med
Mikal Heldal og Gunnar Bratbak i spissen, en artikkel i det anerkjente
tidsskriftet Nature. De påviste at virus var av stor betydning
for det marine livet. Tidligere var det ansett som umulig at det
fantes virus i havet, fordi man mente det var for langt mellom
organismene. Heldal og Bratbak påviste derimot at det kan være
mer enn 10 millioner virus per milliliter sjøvann. På forskningsstadiet
arbeides det nå for å finne ut hvordan virus for eksempel kan
brukes til å regulere oppblomstringen av mikroalger.
Satt inn i en økosystem-sammenheng ser det ut til at virus har
en sentral rolle i kontrollen av det biologiske mangfoldet i havet.
Oppdagelsen av virus har på den måten ledet til nye teorier for
havets stoffomsetning og mangfold. Siden både næringsgrunnlaget
for fisk og havets rolle i jordens klimasystem er avhengig av
stoffomsetningen i næringskjeden, er virus bare ett eksempel på
den tette koblingen mellom prosesser på mikro-og makroskala i
havet.
Helhetsforståelse
All langvarig bruk av havet er avhen-gig av tilstanden i økosystemet.
Med stikkord som fiskeri og havbruk, oljeutvinning, bal-lastvann,
giftige alger, nærings-saltutslipp, turisme og naturvern, er det
klart at utnyttelsen av marine resursser fører til interessekonflikter.
Et slikt eksempel finnes på Vestlandet, hvor store tankbåter slipper
store mengder vann brukt som ballast. Dette vannet kommer andre
steder fra og inneholder fremmede elementer som kan skade den
lokale akvakulturen.Ved å knytte sammen forsk-ningsgrupper med
spesifikk kompetanse på spesielle områder i havet, vil senteret
danne et unikt nettverk av kunnskap og metoder som kan være med
å forutsi konsekvensene av vår bruk av havet. Senteret tar sikte
på å utvikle kunnskapsgrunnlaget og å utdanne kandidater på hovedfags-
og doktorgradsnivå med slik nødvendig systemforståelse.
Sammen med Sarssenterets fokusering på marin molekylærbiologi,
Nansensenterets fokusering på fjernovervåkning og storskala modellering
og Havforskningsinstituttets forvalt-ningsrettede rolle med bestandsberegning
og innsamling av miljødata, vil det foreslåtte senteret fylle
en tom nisje i bergensmiljøets marine satsing, sier Thingstad.
Han viser til den internasjonale oppmerksomhet som resultatene
fra de eksisterende forskningsgruppene har fått allerede i dag,
og mener at den nære koplingen mellom teoriutvikling og eksperimenter,
og symbiosen mellom de seks forskjellige forskningsfelt gir muligheten
til å skape et senter som kan bli unikt i internasjonal marin
forskning.
Thingstad presiserer at senterets rolle ligger i å delta i forskningsfronten
når det gjelder videreutviklingen av den grunnleggende kunnskap
om havets økosystem. Et slikt senter vil ha som siktemål å utvikle
den nødvendige forståelse for hele havets økosystem og vil derfor
kunne bidra til å forutsi de lang-siktige konsekvenser av valg
og avgjørelser som taes i forbindelse med havet.
Vi skal og vil bli et verdenssentrum for denne type forskning.
Det finnes mange andre virkelig gode marine forskningsinstitusjoner,
men det er den felles systemanalysen og modelltankegangen som
knytter oss sammen og gjør at vi vil kunne tilby et utdannelsesmiljø
som er unikt og attraktivt internasjonalt. Mange andre land begynner
nå å se til oss når det gjelder å få den fulle forståelse for
det pelagiske økosystemet. Mange andre har vesentlig kunnskap
på enkelte av de områder som inngår i denne syklus, mens vi med
et slikt senter vil få en organisering som gjør det mulig å se
på alle områdene samlet, sier Thingstad.
Stort ansvar
Norge har gjort krav på en stor del av resurssene og arealet
i Nord-Atlanteren. Thingstad fremhever at dette også innebærer
et ansvar. En del av dette ansvaret er å bidra til den felles
internasjonale innsatsen for å øke vår kunnskap om nøkkelmekanismene
som kontrollerer havets økosystem. Med økende etterspørsel etter
marine produkter og med verdens fiskeriressurser allerede overutnyttet,
er det liten plass for en prøve-og-feile holdning til vår bruk
av havet .
En reell føre-var politikk kan bare føres dersom man forstår
det økosystemet man er avhengig av, sier Thingstad.
Muligheten for å se sammenhengen mellom prosessene har tidligere
vært vanskelig, siden kompetansen innen de marine økosystem tradisjonelt
ikke har vært tverrfaglig. Dette var bakgrunnen for å starte faget
"Marin økologisk modellering" ved UiB, som kan ses som en forløper
til den typen hovedfag og doktorgrad man ønsker å tilby ved det
foreslåtte senteret. Dette studiet vil kombinerer biologi med
informatikk, matematikk og systemanalyser. Dette vil gi studentene
et større perspektiv på faget, så selv om de er spesialister på
for eksempel virus eller fiskelarver, vil de også være i stand
til å sette slik kunnskap inn i en større sammenheng.
Mange utenlandske forskere
I dag er mange av forskerne dessuten involvert i Batmare, som
er blitt Marie Curie Training Site. Dette er en internasjonal
anerkjennelse av den høyere utdannelse innen marinbiologi ved
UiB, og indikerer at det foreslåtte senter også vil motta mange
utenlandske studenter. Mange utenlandske forskere har også funnet
veien til Bergen, etter at UiB i samarbeid med Havforskningsinstituttet
oppnådde status som marint forskningssenter innenfor EU-systemet
i 1996. Programmet "Bergen Marine Food Chain Research Infrastructure"
mottar støtte fra EU til drift av fasilitetene og reise og opphold
for forskere. Så langt har nesten 200 europeiske forskere benyttet
muligheten.
Bergen er også svært attraktiv på grunn av sin unike beliggenhet,
som gjør det mulig å hente prøver fra store havdyp i løpet av
få timer, mens man andre steder ofte må reise flere dager for
å finne slike forhold. Dessuten står to forskningsskip, dypvannsubåt
og avanserte sjøvannslaboratorier til forskernes disposisjon.
Et eksempel på de spesielle mulighetene som er bygget opp i Bergen
er senteret for mesokosme-studier på UiBs tidligere marinbiologiske
stasjon på Espegrend. Mesokosmer er store "poser" som senkes ned
i vannet og gjør det mulig å studere det samme økosystemet over
lang tid. Slike studier vil stå sentralt, både i samarbeidet mellom
senterets grupper og i senterets samarbeid med internasjonale
partnere.
|

Et tett koblet øko-system. Bildet
viser havet sett fra en satelitt og ved 1000x forstørrelse
i et fluorescens-mikroskop (innfelt). I satelittbildet er
produktive områder med mye klorofyll markert med rødt og
grønt, de blå områdene er marine "ørkener". I mikro-skopbildet
er "planet-ene" bakterier og "stjernene" er virus. Mønsteret
man ser på satelittbildet er resultatet av et samspill mellom
havstrømmer og prosesser på den skalaen man ser i mikroskopet.
Utford- ringen som det foreslåtte senteret vil ta opp er
å forstå slike koblinger mellom prosesser på ulike skalaer
i både rom og tid.
|
|