Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

I den europeiske sivilisasjonens vugge

– Vi forsker på samspillet mellom kristendommen og den antikke kulturen i perioden fra det første til det fjerde århundre. Dette kulturmøtet danner grunnlaget for hele den europeiske sivilisasjonen, sier professor i religionsvitenskap Einar Thomassen.

Disse forskerne studerer kristendommens begynnelse: Foran Turid Karlsen Seim, professor i Det nye testamente ved Teologisk fakultet (TF), Ingvild S. Gilhus, professor i religionsvitenskap (UiB). Bak fra venstre Tomas Hägg, professor i klassisk filologi, UiB, Halvor Moxnes, professor i Det nye testamente, TF, professor Jostein Børtnes, professor seksjon for russisk språk og litteratur, UiB, og senterleder Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap, UiB.

Han leder et av to HF-prosjekt som har gått videre til neste og avgjørende runde i konkurransen om å bli Senter for fremrag-ende forskning (SFF). På landsbasis gikk fire prosjekter fra HF-miljøene videre, og to av dem er altså ved UiB.

Thomassen leder en forskergruppe som arbeider med et veldig gammelt tema innen forskningen.

– I minst 200 år har forskere studert utviklingen fra kristen-dommens spede begynnelse til den ble den seirende religionen i Europa. Både teologer, klassiske filologer og historikere har vært opptatt av dette, sier Thomassen. Men fagområdene har som oftest jobbet med beslektede tema uten å snakke sammen.

– Dette var et problem og en bremsekloss for forskningen inntil Antikkprogrammet i regi av Norges Forskningsråd dannet et nettverk som besto av forskere fra religionsvitenskap, klassisk filologi og teologi. Forskerne i vår forskergruppe har deltatt i dette programmet de siste fem årene, sier Thomassen.

– Selv om syntesen mellom kristendommen og antikken er et gammelt tema innen forskningen, er vi i stand til å se på dette på en ny måte i dag. Vi har utviklet et stort og tverrfaglig nettverk, som gjør det mulig å bruke ulike innfallsvinkler. Det oppdages også stadig nye tekster som sier noe nytt om kristendommens begynnelse.

Aktuelt tema

Kulturmøte er stikkord for forskergruppens ulike innfallsvinkler.

– Perioden vi forsker på er en formativ periode der vår identitet som européere blir dannet. I dag blir europeisk kultur og identitet i større grad enn på lenge problematisert gjennom globalisering og konfrontasjon mellom ulike kulturer.

Derfor mener Thomassen det er interessant for flere enn medlemmene i forskergruppen å finne ut hvordan kulturmøter skjedde før i tiden.

– Antikken var preget av en sterk pluralisme. Der levde flere folkeslag og religioner side om side. Kristendommen var derimot en religion som ikke tålte andre ved sin side. De kristne ble derfor mislikt og forfulgt. De nektet å bli integrert i det pluralistiske Romerriket. Når de så fikk religiøst gjennomslag, utryddet de sine fiender.

– Denne konflikten mellom religiøs overbevisning og pluralistisk toleranse er veldig aktuell i dag. Vårt forsknings-område forteller mye om denne konflikten, og om hvordan vi har blitt som vi har blitt, sier Thomassen.

Tverrfaglig forskning

Det har vært mange former for kristendom opp gjennom tidene. Det viser forskning på ulike historiske dokumenter. Thomassen har lang erfaring i å tyde koptiske og kryptiske håndskrifter. I samarbeid med kolleger i Québec jobber han nå med å tolke Nag Hammadi tekstene. Dette er en samling skrifter som ble oppdaget av egyptiske bønder for 50 år siden.

– Disse tekstene stammer fra utdødde former for kristendom, og representerer ulike former for kristendomstolk-ning som ikke er i bruk i dag. Jeg er også opptatt av såkalte apokryfe evangelier, altså evangelier som ikke står i Bibelen, og en annen versjon av Matteus evangeliet enn den vi kjenner, sier Thomassen.

Professorene Jostein Børtnes og Tomas Hägg jobber med mer litterære innfallsvinkler. De er opptatt av hvordan temaer i antikk kultur og retorikk blir omdannet til kristne og hvordan litterære former i antikken blir omdannet til kristne.

– En annen innfallsvinkel er hvordan religiøse symboler bidrar til å kaste lys over sosiale sammenhenger. For eksempel er gjerne forestillingen om hvem som er venner og fiender i kosmos relatert til sosiale konflikter. Ingvild Gilhus er opptatt av blant annet synet på dyr, som forandret seg i møtet mellom antikken og kristendommen. Innenfor kristendommen ble det slutt på ofringen, der ble dyr symboler for det dumme og bestialske.

Slike forandringer skjedde også med synet på kroppen. Med kristendommen kom en annen opplevelse av nakenhet, og folk begynte å dekke seg til.

Stort samfunnsengasjement

Thomassen mener at kombinasjonen av tverrfaglighet og lang erfaring er forskergruppens styrke.

– Dette gjør at vi som gruppe supplerer hverandre og stimulerer hverandre. Alle deltakerne er forskere som har holdt på lenge og har opparbeidet seg internasjonale posisjoner innenfor sitt fagfelt. I tillegg fungerer kjemien veldig godt mellom medlemmene, det vet vi av erfaring fra Antikkpro-grammet.

Hvis forskergruppen kommer gjennom nåløyet i neste runde, planlegger de å bygge opp et stort forskningsbibliotek i Øisteinsgt. 3.

– Vi vil ikke sette oss i noe elfenbenstårn og ønsker at senteret skal være en styrke for fagmiljøet på instituttet.

Thomassen understreker at forskerne ikke ønsker å stenge seg inne i et eventuelt SFF.

– Vi driver ikke med døde ting, men har et stort engasjement i vår egen tid, sier Thomassen som blant annet er sterkt involvert i læreplanene for religionsundervisningen i grunnskolen. Han har nylig vært med å utgi en tobinds "Kildesamling" til bruk i KRL-faget i skolen.