Heile 42 millionar born kan vera foreldrelause på grunn av aidsepidemien i år 2010. Dei aller fleste bur i Afrika sør for Sahara. Trass i det ufattelege talet er det forska svært lite på korleis borna har det. Den vesle forskinga som finst, viser at borna ofte ikkje får vita at foreldra har aids før dei er døde, og at dei i stor grad ikkje får svar på alle spørsmål knytta til kva som skjer med foreldra. Ny forsking ved HEMIL-senteret viser at openheit rundt sjukdomen har svært mykje å seia for borna si mentale helse.

I Noreg føregår det omfattande forsking på årsaker til sjukdom hos born gjennom den store Mor og barn-undersøkinga. Prosjektet som er eit samarbeid mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og Medisinsk fødselsregister ved UiB er no oppe i 10 000 born – men målsetjinga er heile 100 000 born. No startar analysane, og om eitt til to år kan me venta oss dei første resultata.

Medisinarar, psykologar og kulturforskarar studerer barn og barndom frå ulike vinklar. I denne utgåva vert eit utval av den forskinga på barn som føregår ved UiB presentert. Kontrasten er stor mellom leikande, harmoniske barn i norske barnehagar eller temaparkar – og foreldrelause born utan håp som følgje av hiv/aids-katastrofen i det sørlege Afrika. Men me håpar at dei utvalde prosjekta kan visa litt av det mangfaldet som finst innanfor dette feltet, og kanskje kan stimulera til auka interesse og status for forsking på barn. Målet for mykje av denne forskinga vil direkte eller indirekte vera å bidra til ein betre barndom og ei betre framtid for borna.

Les mer her.