Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Trøst av babyer virker mot sin hensikt

Å trøste et spedbarn som gråter behøver ikke ha noen beroligende effekt. Derimot kan former for trøst virke mot sin hensikt.

Å trøste spedbarn kan virke mot sin hensikt. Det mer fysisk trøstende foreldre er i forkant av vaksinasjonen, desto lenger gråter barnet etter sprøytestikket.

Det viser undersøkelsene til doktorgradsstipendiat Hanne Braarud ved Regionssenter for Barne- og Ungdomspsykiatri i Bergen. Sammen med sin veileder, forsker dr.psychol Kjell Morten Stormark, studerer Braarud foreldres strategier når spedbarn gråter etter vaksinering på helsestasjonen, fordi spedbarnets emosjonelle utvikling først og fremst skjer i relasjon til nærmeste omsorgsgivere.

Ifølge Braarud har mange tidligere studier vist effekten av tidlige traumatiske hendelser, men få studier har sett på "ordinære" stressende opplevelser. Vaksinasjon på helsestasjon er en slik mer vanlig stressende situasjon, hvor det er mulig å undersøke samspillet mellom spedbarnets reaksjoner til akutt, påført smerte og foreldrenes trøsteadferd.

– Undersøkelsen består i å gjøre videoopptak av vaksina-sjons-prosedyren hos i alt 60 spedbarn ved 3 måneders kontroll på helsestasjonen, og analysere samspillet mellom mor eller far og barn ett minutt før vaksinasjonen, under selve vaksi-nasjonen og inntil barnet har roet seg etter vaksinasjonen, forteller Braarud, som hittil har studert dette samspillet mellom 38 spedbarn og deres foreldre.

Hun skal senere følge 15-måneders vaksineringen av de samme barna, for å observere deres endringer i måter å regulere følelser på og om foreldrene har endret trøsteadferd.

Trøst avler gråt

Så langt viser Braaruds analyser at den trøsten som foreldre gir etter vaksinen ikke virker beroligende, mens forsøk på å trøste barnet i forkant har betydning.

– Tidligere studier har også vist at det ikke er noen sam-menheng mellom foreldres trøsteadferd og barns varighet av gråt etter vaksinasjonen. Det spesielle med denne under-søk-elsen er at observasjonstiden er utvidet, slik at også adferd i forkant av vaksinasjonen blir analysert.

– Foreløpig viser våre analyser at foreldrenes trøsteadferd før vaksinering har betydning for spedbarnets stressrespons. Det er en sammenheng mellom fysisk kontakt før vaksinasjonen og spedbarnets varighet av gråt etter sprøytestikket. Det mer fysisk trøstende mor eller far er, desto mer gråter barnet. Tilsvarende er tendensen at de spedbarna som gråt minst, var derforeldrene hadde lite fysisk kontakt med barnet, hevder Braarud.

Hun vet foreløpig ikke om de babyene som gråt lengst, var de som faktisk hadde det verst. Registreringer av kortisolnivået i spyttet hos foreldre og barn både før og etter vaksinasjonen vil gi en bedre indikasjon på barnets stressopplevelse, fordi korti-sol-testene registrerer endringer i utskillelse av stresshormoner. Disse kortisoldataene er foreløpig ikke analysert.

Trøst av babyer etter vaksinering virker ikke beroligende. På Arna helsestasjon lar tre måneder gamle Vilde Søgnesand seg slett ikke trøste av sin mor Camilla Hansen.

Engstelse smitter

På helsestasjonen i Arna er Camilla Hansen på kontroll med sin tre måneder gamle datter Vilde Søgnesand. Hennes opplevelse av at trøsten ikke nådde frem til den skrikende datteren etter vaksinasjonen og at hun selv endrer adferd bekrefter Braaruds forskningsresultater:

– Det kommer sikkert av at jeg har en annen utstråling enn ellers, fordi jeg er usikker og bekymret. Da blir det fort til at jeg koser mer og snakker annerledes til henne, forteller Hansen.

Braarud mener at nettopp foreldrenes engstelse for vaksina-sjonen kan være grunnen til at de oppfører seg trøstende overfor barnet sitt før vaksinasjonen, og at trøsteadferden som regel ikke er et uttrykk for bevisste strategier.

– Resultatene fra vaksinasjonsstudiet betyr ikke at det ikke er viktig å trøste barn generelt, men at det kan virke mot sin hensikt i den konkrete vaksinasjonssituasjonen. Hvis barnet opplever kronisk smerte, er imidlertid trøst eller annen form for fysisk kontakt viktig, understreker Braarud.

Spedbarn er sosiale

Braarud inkluderer tre andre studier i sitt doktorgradsprosjekt med de samme foreldre/barn-parene som i vaksinasjons-under-søkelsen.

– Før vaksineringen ved 3-måneders-kontrollen har foreldre/barn vært på spedbarnslaboratoriet ved Det psykolog-iske fakultet i Bergen. Der har vi studert spedbarnets sensitivi-tet til samspill med foreldre. På dette stadiet er spedbarn svært interessert i dialog med en voksen som er sensitiv for barnet.

I et såkalt double video oppsett sitter mor eller far og barn i hvert sitt rom og kommuniserer med hverandre via en TV-skjerm, samtidig som det gjøres video- og audioopptak av partenes samspilladferd. Interaksjonen mellom barnet og foreldren oppleves som her og nå, der partene ser og hører hverandre som i naturlig kommunikasjon. Oppsettet gjør det mulig å sende videoopptak av foreldren til barnet og vice versa. Når slike opptak sendes, blir den naturlige dialogen avbrutt. Spørsmålet har vært om spedbarn er sensitive til denne kvalitative forskjellen ved foreldrenes kommunikasjon.

– Analysene viser at spedbarn ser mindre på mor under opptak enn under her-og-nå-situasjonen. Babyene reagerer også når mor ser på et opptak av barnet, og barnet blir frustrert når dialogen brytes. Dette sier noe om at spedbarn er aktive bidragsytere i tidlig kommunikasjon, og at de er sosiale fra fødselen av, sier Braarud, som også har skrevet hoved-fagsoppgave om dette samspillet mellom mor og barn.

Selektiv oppmerksomhet

Under oppholdet i spedbarnslaboratoriet registrerer Braarud dessuten de 2-3 måneder gamle babyenes evne til å la seg distrahere og skifte fokus, for å undersøke om barnas mestring av vaksinasjonen har noen sammenheng med grad av selektiv oppmerksomhet. For eksempel kan foreldrene bruke leker for å distrahere barnet som en måte å styre dets oppmerksomhet i vaksinasjonssituasjonen.

– I denne undersøkelsen benyttes et oppsett som kalles "Inhibition of Return", det vil si der det observeres hvordan et stimulus styrer barnets oppmerksomhet. Undersøkelsen (vår) viser at stimuli med emosjonell betydning påvirker barnets evne til å skifte fokus mest. Braaruds doktorgradsprosjekt skal også inkludere en undersøkelse av de samme spedbarna når de blir 16 måneder gamle, og deres reaksjon på å bli separert fra foreldrene i en laboratoriesituasjon.