Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Nytt diabetesprosjekt blant nyfødte

Norge ligger på verdens-toppen i antall barn med type 1 diabetes. Hvert år får 300 norske barn sykdommen. Nå vil forskerne på Nasjonalt Folkehelseinstitutt finne ut hvorfor.

En munhuleprøve som tas ved seks ukers alder kan vise om barnet har såkalte diabetesgener.

Allerede i 1974 lokaliserte forskere "diabetesgenene", noe som viser at type 1 diabetes til en viss grad skyldes arv. Men arv er ikke nok til å utvikle sykdommen. Det må i tillegg være "noe" i miljøet, som er med på å utløse den. Det er dette "noe" forskerne nå vil finne ut av.

– Vi startet prosjektet Midia i juni 2001, sier prosjektleder dr. med Kjersti Skjold Rønningen ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

– Opprinnelig var det meningen av dette skulle være et delprosjekt under Mor & barn- undersøkelsen, men siden det i den undersøkelsen ikke på noe tidspunkt skal gies tilbakemeldinger til deltakerne, er Midia blitt et selvstendig prosjekt. I Midia-prosjektet må vi gi foreldrene informasjon om resultatet av testingen for å kunne følge de som har "diabetesgenene" videre, forteller Rønningen.

Gentesting

Midias mål er å rekruttere 100 000 barn gjennom alle landets helsestasjoner. Når babyen er rundt seks uker, bes foreldrene utføre en enkel munnhuleprøve. De får utdelt en børste, som de fører opp og ned langs innsiden av kinnet til barnet. Fra disse børstene kan forskerne finne ut om barnet har "diabetesgenene."

– Av disse 100 000 barna regner vi at rundt 2,7 prosent, altså rundt 2700 barn, har "diabetesgenene". Disse vil vi følge opp hyppig videre det første leveåret med blodprøver, avføringsprøver og spørreskjema. Så litt mindre intenst frem til barnet er fylt femten år, sier Skjold Rønningen. Av de 2700 som har "diabetesgenene" er det igjen bare 20 prosent sjanse for å få selve sykdommen.

– Vil ikke dette skape unødig engstelse hos mange?

– Det har skjedd mye i den norske befolkningen. Vi opplever overraskende lite motstand mot gentesting. Vi er dessuten nøye med oppfølgingen av de foreldrene som får påvist barn med "diabetesgenene". De får tilbud om personlig veiledning, der vi forklarer dem at dette i utgangspunktet er helt friske gener, men at barnet har denne høyrisikokombinasjonen av gener som kan føre til type 1 diabetes, sier prosjektlederen. Hun forklarer at de er nøye med å poengtere at risikoen likevel er lav, og at man kan utvikle type 1 diabetes uten å ha "diabetesgenene". Da er sjansen under en prosent før fylte femten år.

Kan skyldes infeksjon

Gjennom Midia-prosjektet er det til nå testet 592 babyer og 13 har fått påvist "diabetesgenene".

– Har dere noen teorier om hva slags miljøpåvirkninger som kan utløse type 1 diabetes hos disse?

– Vi vet egentlig lite. I hvert fall ikke nok til å kunne forklare den tredoblingen i tilfeller vi har sett i siste generasjon. Men vi tror det kan skyldes påvirkninger tidlig i livet, kanskje allerede i fosterlivet. Det kan ha med kosthold eller virusinfeksjoner å gjøre. Entero-viruset, et virus som kan forårsake mage- og tarm infeksjon og forkjølelse eller i mange tilfeller være uten symptomer, er foreløpig sterkeste kandidat, sier Skjold Rønningen.