Nr 2 - 2002

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Gutane hamnar oftare på gata

Gategutar som sniffar bensin og bommar pengar av forbipasserande har blitt eit stadig vanlegare syn i afrikanske storbyar. Fleire og fleire smågutar bur på gata. Svært mange av dei har mista foreldra i aids.

Tekst: Hilde Kvalvåg

– Jenter og gutar har ganske ulike strategiar for å handtera livet etter at foreldra døyr. Særskilt gjeld dette korleis dei klarar seg økonomisk. Jentene jobbar i stor grad med husarbeid for slektningar mot mindre pengesummar, eller dei får kost og losji i byte for arbeid. Eg finn dette både i mitt eige arbeid og i andre undersøkingar, seier Hellen Apila. Ho tek mastergraden i Gender and Development ved Senter for kvinne og kjønnsforskning, UiB, og studerer barn av foreldre som er døde i aids.

Medan jentene blir rekrutterte til hushaldsarbeid, må gutane sjå etter arbeid i den offentlege sfæren. Dei driv ofte med vasking av bilar, riving av hus, hagearbeid, flytting eller varelevering.

– Både gutar og jenter kan få stipend for å gå på skule, men skilnaden her ligg i kva type utdanning dei satsar på. Medan jentene vel kurs som dei kan nytta i hushaldssfæren, blir gutane ofte bilmekanikarar, handtverkarar eller økonomar, seier Apila.

Vil ha jenter som fosterborn

Ho meiner det er større sjanse for at gutar endar opp på gata enn jentene. Når ein slektning har valet mellom å ta seg av ei jente eller ein gut, vil dei oftare velja ei jente fordi dette gjev billeg arbeidskraft i heimen.

– Å "adoptera" ein gut gjev færre fordelar for fosterfamilien. Gutane kan kosta meir, også fordi dei tradisjonelt sett går til dei dyraste skulane og vel yrkesvegar som krev lengre utdanning. Dersom gutar har valet mellom å leva i hushald som er styrt av born og å bu på gata, vel dei ofte det siste, seier Apila. Ein annan faktor som gjer at gutane i større grad enn jentene ender på gata er seksualiteten deira.

– Generelt blir jenter tidlegare seksuelt modne enn gutane, og i afrikanske land er dei også seksuelt aktive mykje tidlegare. På grunn av dette er det mange jenter som vel å gifta seg tidleg som ein strategi for å klara seg. På denne måten vil truleg ektemaken ta seg av søskena hennar også. Gutane derimot vil ikkje kunna ha dette valet og vil i større grad bli overlatne til seg sjølve om ikkje nokon bidreg med hjelp. Ein tredje faktor er at jentene lett kan finna arbeid som hushjelp ("housegirls"). Dette er arbeid hjå ikkje-slektningar og dei kan få betalt mindre pengesummar. Dette gjev også tak over hovudet, sjølv om forholda ikkje treng å vera gode. At gutar får slikt arbeid er svært sjeldan, seier Helen Apila. Ho har også funne at mange av borna – og særskilt jentene – er utsett for seksuelle overgrep i fosterheimane sine eller i jobbane som "housegirls". Desse overgrepa aukar også sjansen for hiv-smitte.

 

 

 

Helen Apila studerer barn av foreldre som er døde i aids. Foto: Hilde Kvalvåg

Tema: Forsking på barn

Svangerskapets hemmeligheter

Nytt diabetesprosjekt blant nyfødte

Kva er det med mor og far?

Trøst av babyer virker mot sin hensikt

Då mor var heime, men barna var ute...

Barnas folkeuniversitet

Innsyn: Familieritualar og ungdommers psykiske helse

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen