Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Svangerskapets hemmeligheter

Den store norske Mor & barn-undersøkelsen er nå oppe i 10 000 deltakere og analysene kan begynne. Hvor viktig er det for eksempel at mor trener under svangerskapet? Kan det bli for mye av det gode?

Ennå er årsakene til mange sykdommer og komplikasjoner som oppstår i svangerskapet relativt ukjente. Hva er årsaken til dødfødsler, medfødte misdannelser og for tidlig fødsel? Eller grunnen til sukkersyke, autisme, leddgikt og allergi? Og hva med årsakene til mange av plagene og sykdommene som rammer kvinner under svangerskapet og etter fødselen, som kvalme, svangerskapsforgiftning, bekkenløsning og depresjoner. Dette er blant spørsmålene den norske mor og barn-undersøkelsen på sikt kan gi svar på.

Målet med undersøkelsen er først og fremst å få kunnskap nok til å kunne å forebygge medfødte sykdommer og skader og framtidige sykdommer hos mor og barn. Mer kunnskap fører også til at man slipper å engste seg unødig. Er det for eksempel farlig for mor å sitte foran dataskjermen? Finnes det stoffer i oppdrettsfisken som kan skade fosteret? Og hva skjer med barn født av mødre som har drukket vann med høyt klorinnhold? Det kan koste enkeltindivider og samfunnet dyrt å gi gale svar på disse spørsmålene, og skal de besvares på en pålitelig måte, må det fremskaffes nok data til å kunne svare på om det faktisk er en overhyppighet av sykdom blant barn av gravide som jobber foran dataskjermer.

Mor og barn-undersøkelsen er nå oppe i 10 000 deltakere, et stort nok materiale til å begynne de første analysene. Målet på sikt er å komme opp i 100 000 mødre og barn og følge dem i mange år framover.

Startet i Bergen

Mor og barn- undersøkelsen gjennomføres som et samarbeid mellom Nasjonalt Folkehelseinstitutt i Oslo og Medisinsk fødselsregister, UiB. De første undersøkelsene startet i Bergen i juli 1999, for å prøve ut skjemaer og rutiner. I dag er alle fylker med, bare litt tid gjenstår før alle de store norske sykehusene er involvert. Alt er basert på frivillig oppslutning, og alle svar og prøver er fullstendig anonymisert. Om du svarer ja til å være med på undersøkelsen får du tilsendt tre spørreskjemaer under svangerskapet og tre etter svangerskapet. Du blir også spurt om å avgi blodprøve i og etter svangerskapet og en blodprøve fra navlestrengen etter fødselen. Resultatet blir et unikt materiale, som vil danne grunnlag for forskning i årtier framover, og som for første gang kan se direkte på arv og miljø i samspill. I dag vet man at mange har genetiske disposisjoner for å få enkelte sykdommer, men likevel ikke får dem. Spørsmålet er hvilke faktorer i miljøet, som kan være med på å utløse arvelig sykdom.

– Jeg regner med at vi begynner å få de første resultatene fra undersøkelsen om ett til to år, sier medlem av prosjektledelsen, professor dr.med Kjell Haug, ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen.

Internasjonalt samarbeid

Haug forteller at interessen for undersøkelsen er stor, ikke bare fra norske forskere, men også internasjonalt.

– Vi har et nært samarbeid med amerikanske forskere. National Institute of Health i USA er tungt inne i dette, siden dette er en studie de selv ikke har system til å gjennomføre, sier han.

– Vi samarbeider også med danskene, som har hatt en tilsvarende undersøkelse gående siden 1996. Meningen er å sette sammen data fra de to landene, slik at det blir enda mer tyngde i dem.

– Dette er spesielt viktig når det gjelder forskning på de mest sjeldne lidelsene, sier Haug.

Far også med

Far har også betydning for barns helse. Ved flere sykehus blir fedrene invitert til å delta i undersøkelsen, gjennom å svare på et kort spørreskjema om sin helse, yrkesforhold, livsstil og levevaner og avgi en blodprøve. Bakgrunnen for dette er bekymringer for om menn for eksempel gjennom sin yrkessituasjon utsetter seg for eksponeringer som fører til forandringer i arvestoffet i kjønnscellene og dermed kan være med på å skade barnet.

– Dette med fars innvirkning er også noe de amerikanske forskerne er svært interessert i, sier Haug.

Fosterlivets betydning

Det var den norske forskeren Anders Forsdahl, som for 30 år siden først fant en sammenheng mellom levekår i barndommen og risiko for sykdommer senere i livet. Teoriene i dag går ut på at mange sykdommer, som hjerte- og karsykdommer og kreft, til en viss grad bestemmes av tidlige påvirkninger, i fosterliv eller tidlig barnealder. Ved at man gjennom mor og barn- undersøkelsen følger utviklingen fra før sykdom oppstår, fra fosterliv og framover, vil man i fremtiden ha et materiale, som på en mye sikrere måte kan si noe også om disse omfattende problemstillingene.

– Forskning på gravide har opplevd en sterkt økende interesse de siste ti årene. Det er et spennende og viktig felt. Ikke minst med henblikk på hva som skjer med disse barna framover i livet, mener Haug.

I dag er det en kjerne på rundt femten personer involvert i mor og barn- undersøkelsen fra Medisinsk fødselsregister og det samfunnsmedisinske miljøet ved UiB.

– Foreløpig er vi bare involvert fra det medisinske miljøet, men materialet vi nå er i ferd med å samle inn, vil også inneholde data av interesse for både psykologer, samfunnsvitere, økonomer og sosiologer, sier Haug, som håper de vil nå målsetningen om 100 000 deltakere innen utgangen av 2004.