Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Utfordringer har det ikke vært mangel på

Bare reis! Det er oppfordringen fra Erasmus-studentene i Barcelona som forteller om tøffe, lærerike og sterke måneder med mange utfordringer. – Men er det ikke nettopp derfor man drar ut? sier de

Pulserende Barcelona stimulerer en urban livsstil, og stamkafeen kan også fungere som "studerkammer", synes Lena Vestad Hansen.

Men kvalitetsreformen og nye studieløp påvirker alle parter. UiB plikter bl.a. å garantere studenter et utenlandsopphold som kan innpasses i den nye bachelor- eller mastergraden.

– Personlig tror jeg vi vil måtte slite for å opprettholde antallet studenter i utlandet, at perioden de er ute vil bli kortere og mer "strukturert" faglig for å kunne innpasse studiene i den hjemlige grad som nå er på 3 år og ytterligere 2 år for master, forteller Stian Hofslett Thowsen ved Kontoret for Utenlandske Studenter.

Men systemet har også nye kort i ermet.

– Som et supplement til Erasmus-ordningen og den nordiske studentutvekslingen, Nordplus, er "Prosjekt Ut" sannsynligvis på vei inn. Dette vil representere en mer formalisert og sentralisert offensiv satsing i forhold til å øke antallet utreisende studenter fra norske universiteter. En viktig målsetting ved nyordningen vil imidlertid også være å knytte positive bånd mellom prosjektet og de som best kjenner de enkelte fags muligheter og begrensninger: instituttene og fakultetene, sier Hofslett Thowsen, som håper på markante statlige overføringer per hode for inn- og utreisende studenter.

– Dette vil i så fall også være egnet til å øke motivasjonen både i fagmiljøene, på fakultetene og i sentral-administrasjonen for å gjøre livet lettere for dem som ønsker å benytte seg av dette tilbudet.

I mellomtiden gleder han seg over nyttige rapporter fra dem som gjennom dagens ordninger har tatt spranget:

"Spanskesyken"

Et halvår i Frankrike hadde gitt mersmak for den reiseglade og kulturåpne Stavangerjenten Lena Vestad Hansen (22). I ut-gangspunktet spurte hun om utveksling til Sør-Amerika, men var glad for et halvår ved Universidad Barcelona, som med sine 76.000 studenter er det største av byens fem universiteter. Nå anbefaler hun likevel et fullt årsstudium.

– Etter seks måneder er man akkurat kommet inn i det for alvor, sier Lena, med alle symptomer på langt fremskreden "spanskesyke", der vi nipper cappuchino på en liten kafé, noen meter unna travelheten ved hovedgaten Las Ramblas:

– Barcelona er så stor og bråkete at jeg trengte 2 måneder på å bli tilvendt. Men her kan man gjøre nye ting hver kveld, og særlig høsten er livlig mht. ulike festivaler. Studiestart er omkring kl. 11 på formiddagen, og det passer jo bra, for her kommer man sent til sengs! En meget lett frokost rydder vei for to solide måltider, en 3- retter ved 14-tiden og middag utpå kvelden, gjerne fra 21-tiden. Maten er billig, forteller Lena.

Når studiene i Bergen er ferdig, vil hun styrke spansken ytterligere med tre måneder i Sør-Amerika.

Døråpner

Som Erasmus-student i Spania erfarte hun at fagkombinasjonen nødvendigvis måtte inneholde "litt av hvert". Plassen fikk hun via HF-fakultetet ved UiB, men hun studerer ellers ved Norges Markedshøyskole BI, linje for eksportmarkedsføring i Bergen. Hun er opptatt av internasjonal markedsføring, eksport og språk, og ser oppholdet som en mulig døråpner på vei mot drømmejobben – på en utestasjon for UD, eller kanskje noe innen bistand?

– Å bo skikkelig sentralt er dyrt, men desto mer lettvint, sier Lena – her fem minutter hjemmefra, ved Catalunya-plassen i hjertet av byen.

Men i vrimmelen på vei fra kontor til kontor (et utrolig byråkrati, med skriftlig immatrikulering og et utall stempler, signaturer og skjema som gir en type sosial køståing – og husk passet, forresten!), var det ikke nok å spore opp de mest interessante fagene. For kun 20 prosent av forelesningene foregår på spansk, resten på katalansk. Da blir spørsmålet gjerne: hvem forstår du? (Også studieveiledningen er på katalansk). Internett-tilgangen har vært forholdsvis grei ved hennes universitet, men det går som sirup. Som så mange andre valgte Lena ofte i stedet å gå til Easyeverything – den orange internettkaféen er både rask og billig (ca 8 kr per 45 min). I undervisningen på universitetet er tavle- og transparentbruk er fremmedord; her kan læreren sitte og snakke fra kateteret i opptil 90 minutter i strekk. Til eksamen er det så å si bare forelesningsnotater som teller. I det hele tatt litt mer "videregående-opplegg" enn hjemme, og det oppleves som pliktig.

– Det kan være ganske så slitsomt i begynnelsen, sier Lena. Og med leseplanen fylt av moderne spansk historie, middelalderhistorie, kurs i sosialantropologi og afroamerikanske samfunn tror hun ikke at det faglige innholdet her vil prege hennes fremtid - formelt sett:

– Et halvt år her gir likevel mer enn et helt år hjemme!

Fadderordning anbefales

Selv forventet hun seg lite og forberedte seg på at det kunne bli vanskelig.

– Studentrapportene som forelå før jeg reiste, er de beste kildene til relevant og korrekt informasjon, faktisk den eneste informasjonskilden min! Det er ellers her utfordringen ligger; du står helt alene, det er opp til deg selv å finne ut hvor du skal henvende deg og hva du skal gjøre. Ingen møter deg, du må finne ut av systemet selv og risikerer som så mange andre å være litt "lost" de første 3-4 ukene. Bosted må du også finne selv. Men du mestrer dette - det er en del av oppdraget, sier Lena.

Men prisene har skutt i været, ikke minst som følge av store mengder "svarte" pesetas, som kom frem i dagen før overgangen til euro. Mye av dette er satt inn i fast eiendom, slik at også leien er økt kraftig. Erasmusstipendet på 1500 kr per måned kommer derfor vel med. Selv fikk Lena en nærmest ideelt plassert leilighet i sentrum, med kort avstand til universitetet. Men det betalte hun også for, etter først å ha hatt en annen uheldig erfaring: Ikke bo i samme hus som leilighetens eier, da får du masse regler med på kjøpet!

– Utfordringer har det ikke vært mangel på, men er det ikke derfor man drar ut? Regelen er at alt ordner seg. Erasmus-studiet gir en unik personlig erfaring og kunnskap om mennesker du aldri ville blitt venner med hvis du møtte dem hjemme, du får se Norge utenfra, du lærer deg selv bedre å kjenne og får et nytt verdensomspennende nettverk som kan vise seg å bli uvurderlig. Og så har du jo et nytt språk på lomma, sier Lena entusiastisk, og konkluderer: Jeg har hatt ett av mine beste halvår i mitt liv!

Lena har vært aktiv i "Erasmusgjengen" i Barcelona – de med de hvite studiemappene – som er lett kjennelige på gate, metro, busser og i bybildet for øvrig. Og hun vil gjerne gjøre en jobb for den gode utvekslingssak også etter hjemkomsten:

– Er det mulig å være fadder? Dette er noe jeg har savnet her i Barcelona, sier Lena, som selv har erfaring fra en liknende ordning ved NHH. En idé også for UiB? spør Lena.

Autonoma-universitetet ligger tre kvarter med tog fra sentrum, men er et bra studiested med topp treningsmuligheter i tillegg, mener Erlend Sande, som studerer politikk.

Uformelt studium, topp sosialt

– En studiekamerat som var her i fjor overbeviste meg om å prøve et halvår i Barcelona, og det sosiale har vært topp, det faglige kanskje ikke fullt så bra, men opplegget her er uformelt og intimt, med flere prøver underveis og med OK kontakt lærer - student, forteller trønderen Erlend Sande. Med studier fra Bodø, Trondheim og Bergen og variert avispraksis har tretti-åringen en bredere bakgrunn enn de fleste Erasmus-studenter.

Erlend studerer ved Autonoma-universitetet, hvilket betyr 40 minutter reise hver vei, i lengste laget, og i tillegg er togene ofte ganske fulle. Prisen er kun 20 kroner t/r med flerreisekort, men sniking er ikke uvanlig. Kontrollene har tiltatt, og en ung student uten billett i vår kupé på vei tilbake til byen avsluttet turen på første stasjon, omringet av vakter og utkommandert politi.

– Jeg får i alle fall lest El Pais på veien, humrer Erlend, som også gleder seg over universitetets prima treningsanlegg, som han benytter 3-4 ganger pr. uke. Det koster 150 kroner måneden, og har bl.a. klatrevegg, svømmebasseng og tennisbaner.

I Bergen er Erlend i gang med hovedfag i sammenliknende politikk, med emnet for hovedoppgaven inspirert av en lengre reise til Sør-Amerika: konflikten i Colombia. Og ved Autonoma er ett av kursene spesielt relevant for dette – konfliktanalyse – hvor han jobber i gruppe. I tillegg følger han kurs i europeisk regionpolitikk, forsvars- og sikkerhetspolitikk og spansk politikk. Språket har han lært så bra gjennom høsten og vinteren at han har ambisjoner om å kunne lese relevant litteratur på spansk i det videre arbeidet med hovedoppgaven.

Krevende boligjakt

– Det kan godt tenkes at man kan få mer effektiv spansklæring i andre byer pga. den katalanske dominansen her. Men ellers er jo Barcelona en drømmeby, med bademuligheter til oktober og kort vei til Pyrineene, sier surf- og klatreglade Erlend. Også han trekker frem boligjakten som oppholdets mest krevende erfaring:

– Start tidlig! Alle de andre utenlandskstudentene ønsker spansktalende samboere for å øve seg på språket, så på en måte blir vi nordeuropeere andrerangs, selv om vi har høy troverdighet som betalere. Det er også slitsomt å suse rundt på visninger og hele tiden bli vurdert om du er kul nok, sier han. Selv ankom han medio september, direkte til språkkurset, som til gjengjeld gav en flying start rent sosialt:

– Jeg kom med på et kurs på nivå 3, og dermed var gruppen kun på 10-12 stykker, oppsummerer Erlend, som også lyktes på boligmarkedet, til slutt. Sammen med en spanjol og en argentiner endte han opp i sentralt plassert leilighet like ved attraksjonen La Sagrada Familia, til kr. 2000,- per måned for hver.