Etikk på dagsorden

Risikokunnskap – ein helserisiko
– Før var vi friske så lenge vi ikkje følte oss sjuke, men i dag veit vi betre. Den generelt høge kunnskapen om sjukdomsrisiko kan i seg sjølv vere helsefarleg, seier stipendiat Stefan Hjörleifsson.

– Ikkje forskingspoliti
Det nyoppretta forskingsetiske utvalet ved UiB (redelighetsutvalget) ynskjer ikkje å bli sett på som strenge overvakarar, men som eit organ som skal hjelpe forskingsmiljøa og førebyggje splid og vondt blod.

Etisk veiviser i medisinsk forskning
Takket være thailandske og kenyanske barn kan du reise på ferie til fjerne strøk uten å bekymre deg for sykdommer som hepatitt A og malaria.

Den nye religionen
– Distinksjonen mellom friskt og sjukt, normalt og unormalt har innan den rådande normalitetsideologien erstatta dei tidlegare omgrepa godt og vondt, det syndige og det ikkje syndige.

Vitenskapelig vidunder
UiBs nye tungregningsmaskin kan gjøre 500 milliarder regneoperasjoner pr. sekund. Det skal blant annet hjelpe forskerne i bioinformatikk til å finne ut hvilke gener som skiller ulike krefttyper, noe som igjen vil bedre mulighetene for diagnostisering.

Til bunns i havets hemmeligheter
Dyrelivet på havbunnen endrer seg, og mange er usikre på hvilke følger det kan få for blant annet fiske og oppdrett. Marinzoologer mener det nå haster med å kartlegge faunaen langs norskekysten og i Norskehavet, slik at man kan få grunnlag for prognoser om dyrelivet i fremtiden.

Æres den som æres bør
«Innsyn» av professor Karen Hjelle.
Michael Sars (1805-1869) ble nylig om talt som hobbyzoolog. Hvor historieløse har vi lov til å være?

Kvalitetsreformen har utfordringer til alle
«Utsyn» av Leiv K. Sydnes.
Det er ikke bare universitetet som må omstille seg når kvalitetsreformen skal settes ut i livet.

Bak Nadja, Kadra og Shabana
Foruten et par framtredende skikkelser har de muslimske kvinnene i Norge nærmest vært usynlige i vinterens debatt om likestilling. Nordmenn flest ser på de tildekkede kvinnene som ofre, men for mange av de unge er nettopp islam blitt et viktig redskap mot kvinneundertrykking.

Forskar for flyktningar
Internasjonaliseringa av utdanningssystemet kan vere med på å betre situasjonen for dei "intellektuelle" flyktningane. Arbeidsløysa blant dei med høg utdanning har vore aukande, og dermed slit mange med låg sjølvrespekt som følgje av dårleg råd, uhaldbar bustadsituasjon og eit lite sosialt nettverk.