Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Bak Nadja, Kadra og Shabana

Foruten et par framtredende skikkelser har de muslimske kvinnene i Norge nærmest vært usynlige i vinterens debatt om likestilling. Nordmenn flest ser på de tildekkede kvinnene som ofre, men for mange av de unge er nettopp islam blitt et viktig redskap mot kvinneundertrykking.

Mange muslimske ungdommer føler seg stigmatisert av den rollen som mediene tilskriver dem. Nå er de lei av vrengebildene og stereotype forestillinger.

Sosialantropolog Christine Jacobsen har tilbrakt et halvt år sammen med muslimske ungdommer i Oslo. I disse dager utgis boken "Tilhørighetens mange former. Unge muslimer i Oslo" på Unipax forlag. Her gir hun et innblikk i hvordan norske muslimske ungdommer forholder seg til etnisitet, kjønn, religion og den sterke generasjonskonflikten.

Stereotype fremstillinger

I begynnelsen av februar. Under parolene "Frihet til å velge sitt eget liv" og "Barn er ikke foreldres eiendom" går tre muslimske jenter i front for en opprørsmarsj. Tusen demonstranter protesterer mot foreldregenerasjonen av innvandrere som fratar sine barn menneskerettigheter og forhindrer likestilling. Men ytterst få av deltakerne har minoritetsbakgrunn. "Respekter vår rett til å velge hvem vi vil gifte oss med, uansett religion og kultur. Respekter vår rett til å få være de vi er: Jenter", roper Kadra Noor, som med skjult kamera avslørte muslimske lederes løgner om omskjæring på TV2 i fjor.

Det var da mediestormen red som verst etter æresdrapet på svenske Fadime Sahindalat, at skribenten Shabana Rehman tok initiativet til demonstrasjonen. I flere debattprogram og avisoppslag ble vold og frihetsberøvelse satt i forbindelse med islamsk praksis.

Tøffe jenter mot trangsynte imamer.

Likestilling mot kvinneundertrykking. Det bor cirka 100 000 mennesker med muslimsk bakgrunn i Norge, mange av dem er unge jenter i samme situasjon som det sterke trekløveret. Men hvor var de i debatten? Er de ofre for det mannsdominerte muslimske samfunnet?

– Nordmenn ser kanskje på unge muslimske jenter som nettopp det. Kvinnene som dekker seg til og respekterer foreldregenerasjonens synspunkter får jo ofte offerrollen i mediene. Jeg oppfatter dem imidlertid ikke som svake, tvert imot. De har bare en annen fremgangsmåte for å forandre for eksempel kjønnsrollemønsteret. For mange av dem jeg snakket med, er det viktig å ikke bryte med familien, og selv om de jentene som står på barrikadene vekker mye beundring, er det også en del som er skeptiske til deres omfavnelse av det norske, sier Jacobsen.

På en kvinnekonferanse i Beijing i 1995 traff hun tøffe og engasjerte muslimske damer som gjorde henne oppmerksom på det stereotype bildet som mange av oss har av disse kvinnene. Siden da har hun vært opptatt av identitetsmangfoldet i denne gruppen, og særlig blant muslimske ungdommer i Europa. Bakgrunnen for den aktuelle boken er feltarbeid i Marseille og Oslo. Jacobsen er ansatt ved forskningsenheten IMER som driver med forskning, undervisning og informasjonsoppgaver innen temaområdet internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Der arbeider hun nå med en doktorgradsavhandling som bygger på de empiriske analysene som legges fram i den nye boken.

Tilbake til "sann islam"

Det har vært forsket lite på andregenerasjons-innvandrere i Norge, og Christine Jacobsen peker på at de tidligere studiene helst har tatt utgangspunkt i en problemfokusert forståelsesmodell. Det har vært vanlig å se på ungdommer med foreldre av utenlandsk opprinnelse som splittet mellom to kulturer. Jacobsen mener imidlertid dette gir et misvisende bilde av ungdommene. Siden de befinner seg midt iblant mange ulike kulturelle strømninger, har de heller opparbeidet seg en betydelig kulturell kompetanse. Alle de unge muslimene er for eksempel flerspråklige, og noen behersker opptil fem-seks språk. Ingen av dem Jacobsen snakket med kunne peke på noen bestemte situasjoner der de bare brukte det ene eller andre språket. Det var ikke et tydelig skille mellom "hjemme" og "ute", slik mange kanskje tror. "Det er liksom så unaturlig, for det er kommet helt naturlig for meg. Jeg føler liksom ikke at: Er jeg norsk eller er jeg marokkaner? Jeg føler ikke at når jeg går hjem, så er det dén kulturen, og når jeg er ute, så er det dén. De har liksom gått veldig bra sammen. Det har ikke vært noe problem" forteller Hamida i boken.

– Vi kan vanskelig snakke om en muslimsk eller norsk kultur. Dermed blir begrepet kulturkonflikt problematisk. Det dreier seg om sammensatte identiteter som er avhengig av blant annet etnisk bakgrunn, generasjon og kjønn. Mange av dem jeg snakket med, føler seg misforstått eller stigmatisert av den rollen som er blitt tilskrevet dem av omgivelsene. Jeg synes det er interessant å se på hvordan erfaringene som "den andre" virker inn på ungdommenes identitetsarbeid. Når man fokuserer på islam som "Vestens fiende", blir det for noen desto viktigere å forsvare de religiøse verdiene og slutte seg til islam som et symbol for motstand mot diskriminering. Jentene bærer det muslimske hodeplagget hijab med stolthet, og passer på å understreke at det er deres eget valg. Slik får de i tillegg fram at de deler det moderne idealet som de fleste har i vestlige samfunn: Identitet er noe man kan velge selv.

Tendensen til at flere blir bevisste sin religiøse overbevisning og er opptatt av å finne tilbake til "den sanne islam", er også er et resultat av de transnasjonale islamske bevegelser. Via blant annet Internett får de unge større tilgang på religiøs kunnskap. Her kan man for eksempel være med i muslimske diskusjonsgrupper og spørre konsulenter om problemstillinger som dukker opp i dagliglivet.

– Nå er det også vanlig å søke sammen på tvers av nasjonalitet, slik ungdommene for eksempel gjør i Muslimsk Studentsamfunn (MSS) eller Norges muslimske ungdom (NMU). Da blir det tydeligere hvilke tradisjoner som er religiøst befestet og hvilke som først og fremst er knyttet til etnisk bakgrunn. Ved at de unge erverver seg mer kunnskap endres også autoritetsforholdet i det religiøse fellesskapet. I MSS og NMU spiller for eksempel kvinner en like viktig rolle som mennene. Ungdommen bruker også flere religiøse argumenter når de forhandler med foreldregenerasjonen, sier Jacobsen og viser til Janaan som har heftige meningsutvekslinger med faren. "Pappa er mer sånn: Kvinner er svake, det står i Koranen. Men det betyr jo ikke.. for det er en klar forskjell mellom menn og kvinner. Menn er sterke i kroppen og så lenge de forsørger barn og kone, har de en viss makt over deg, men menn og kvinner har samme verdighet hos Allah. Akkurat det er også en grunn til at jeg valgte islam. At det var mer rettigheter for kvinner."

Kontroll over kvinnene

Selv om de unge kvinnene Christine Jacobsen har snakket med ikke kjenner seg igjen i de dramatiske beskrivelsene av generasjonskonflikten, er det mange som opplever foreldrenes restriksjoner i hverdagen.

– Noen har vært opptatt av det som betegnes som giftepress. Foreldre ønsker for eksempel ofte å se døtrene gift med gode muslimer som kan forsørge dem. Her kan det selvfølgelig oppstå konflikter, men vi ser nå at ekteskapet oftere framstår som et sett av kompromisser, både mellom foreldre og barn og mellom ektefellene. De unge muslimene ser på kjærlighet og kameratskap som nødvendig for et vellykket ekteskap.

Jacobsen viser likevel til at kvinner i de fleste samfunn spiller en fysisk og symbolsk rolle som voktere over tradisjoner og biologisk videreføring. Når forholdet mellom majoritet og minoritet i et samfunn tilspisser seg, blir det å ha kontroll over kvinnene ekstra viktig.

– Denne vektleggingen av kvinner som symbol på muslimsk identitet begrenser rommet de muslimske kvinner har for å forhandle om kjønn hvis de ikke skal bryte med fellesskapet. For de aller fleste er det nære forholdet til familien altfor verdifullt til det. Da tenker de heller på reformen som en mer langsiktig prosess, der de gjennom å formulere en ny muslimsk identitet kan bli frigjorte uten å måtte gi opp "sanne muslimske verdier".

I begynnelsen av mars. Foran Stortinget demonstrerer unge muslimske kvinner for synliggjøring. Iført hijab bærer de paroler med slagord som "Vi har tatt valget" og "Ingen tvang i troen". De er lei av vrengebilder og stereotype fremstillinger. Nå oppfordrer de til toleranse og forståelse.