Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Kvalitetsreformen har utfordringer til alle

Det er ikke bare universitetet som må omstille seg når kvalitetsreformen skal settes ut i livet, skriver viserektor for utdanning Leiv Sydnes.

Kvalitetsreformen har vært i fokus og satt sitt preg på universitetet i godt over et halvt år nå. Etter en innledende fase som var preget av mange spørsmål og en del usikkerhet, har besøk på institutter og sentra på HF-, MN- og SV-fakultet vist at arbeidet med reformen nå foregår med entusiasme og oppfinnsomhet mange steder. Det lover godt for universitetets evne til å makte omstillingen til en ny utdanningshverdag, som hos oss starter med full tyngde 1. juli neste år.

Men selv om det er gledelig å registrere at reformarbeidet i det store og hele går godt framover, er det mange utfordringer som skal møtes og takles før vi kan si at første runde av reformarbeidet er unnagjort. Faktisk er det slik at utfordringene står i kø, ikke bare for ansatte og studenter ved universitetet, men også for Storting og styringsverk og naturligvis for næringslivet som skal ansette og basere sin framtid på kandidater som kan skilte med Bachelor- og Mastergrader og fullførte Ph.D.-studier.

La oss konkretisere noen av utfordringene:

• Ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger vil møte krav om og behov for tettere samarbeid i flere retninger enn tidligere. Bl.a. skal den faglige integrasjonen økes, og dette vil kreve bedre koordinering av faglige opplegg enn i dag. Dette henger ikke minst sammen med at omfanget av skriftlige innleveringer skal økes, noe som vil måtte samordnes på tvers av kurs. Videre skal det arbeides mer i grupper enn tidligere; dette vil kreve økt samordning av bruken av undervisningslokaler, men også bedre utnyttelse av tilgjengelige romarealer. En tredje utfordring blir å få god faglig kvalitet på den muntlige kommunikasjonen med studentene. Dette vil kreve at lærerne har en åpen holdning og et mer verbalt forhold til studenter på alle nivå enn det som er vanlig i dag.

• Studentene vil møte krav om større studieintensitet enn det som er normen i dag. Dette henger bl.a. sammen med at studentene skal få mer ansvar for egen læring og derfor må omstille seg fra å være relativt passive mottakere av systematisert kunnskap, servert gjennom forelesninger, til å bli aktive bidragsytere av fagstoff til læringsprosessen. Dette vil også kreve at studentene blir mer frimodige og kontaktsøkende i forhold til lærerne enn det vi er vant til å se til hverdags på universitet vårt.

• Førstelinjetjenesten, med studieveilederne i spissen, vil ganske sikkert møte forventninger om å kunne gi råd om langt mer tverrfaglige problemstillinger enn i dag, som følge av økt tverrfaglig integrasjon i studieprogrammene. Erfaring fra andre universiteter tilsier også at mange spørsmål vil ha yrkesmessige karakter, og her vil et godt samarbeid med Karrieresenteret være viktig. I det hele tatt er det rimelig å anta at studentene vil søke mer informasjon med større utålmodighet enn før. De fleste av oss gjør derfor klokt i å bli mer serviceinnstilt og øke kunnskapene om hvem som svarer på hva ved UiB.

• Fagmiljøene vil bli sterkt utfordret til å internasjonalisere studieprogrammene sine. Dette henger sammen med Stortingets vedtak om at alle studenter har krav på et utenlandsopphold av 1-2 semesters varighet som en del av studiet. Gjennom et eget prosjekt med basis i Internasjonalt kontor arbeides det med å legge til rette for slike opphold i land både i og utenfor Europa. Skal slike utenlandsopphold fungere smidig og godt som inkorporerte deler av studieprogrammene våre, er det viktig at forskerne engasjerer seg og bidrar med informasjon om gode og attraktive fagmiljø ved utenlandske læresteder. Men vi må ikke legge hele vår sjel i å sende norske studenter ut; det er faktisk like viktig at våre hjemlige fagmiljø internasjonaliseres og styrkes ved at utenlandske studenter og postdoktorer kommer til vårt land og arbeider hos oss.

• Næringslivet, særlig på Vestlandet, har ved flere anledninger etterlyst funksjonelle utdanningstilbud på høyt nivå rettet mot konkrete industri- og samfunnssektorer. I evalueringen av universitetet kommer dette til uttrykk som følger: "Representanter for næringslivet hevdet at universitetet var for lite raske i forhold til deres behov, og at det tok for lang tid å bygge opp nye undervisningstilbud som næringslivet hadde behov for." I dette perspektivet representerer innføringen av kvalitetsreformen en utfordring som det samme næringslivet må ta inn over seg. Derfor: Nå er tiden inne for at relevante fagmiljø på universitetet og i næringslivet kommer i inngrep med hverandre for å diskutere faglig innhold, fokus og vektlegging i tverrfaglige studieprogrammer.

• Politikerne på Stortinget og i regjeringen har gitt seg selv den største utfordringen, å finansiere kvalitetsreformen. Forhåpentligvis tar jeg feil når jeg kaller dette en utfordring; på grunnlag av den breie enigheten som preget behandlingen av "Gjør din plikt - Krev din rett" i Stortinget, og med utgangspunkt i den samstemte erkjennelsen av at gjennomføringen av reformen vil kreve friske midler, regner jeg med at det er rettere å kalle dette en oppgave eller en naturlig konsekvens. Hvis rikspolitikerne mot formodning ikke innser at en FRISK kunnskapspolitikk krever friske midler når statsbudsjettet for neste år skal loses gjennom Stortinget, vil alle som i dag arbeider helhjertet og entusiastisk for å innføre reformen, oppleve en nedtur vi ikke har råd til å bli påført.

I dette perspektivet møter vi alle vår utfordring som vi må gjøre noe med for at reformen skal føre til den kvalitetshevingen universitetet, myndighetene og samfunnet ønsker og forventer å oppnå. Lykke til med din utfordring!